Legemiddelselskaper venter med å lansere i Europa – vil beskytte USA-priser

Bakgrunnen er presidentens såkalte «most favoured nation»-politikk (MFN), der USA vil knytte legemiddelpriser til nivået i andre land – særlig Europa. Dette har skapt betydelig usikkerhet i industrien, og får nå konkrete konsekvenser.

Kraftig fall i lanseringer

En analyse fra GlobalData viser at antall legemiddellanseringer i Europa falt med rundt 35 prosent etter at MFN-politikken ble annonsert for 10 måneder siden.

I landene som inngår i USAs referansekurver – inkludert Norge – er nedgangen enda større, med et fall på hele 43 prosent. I Norge falt antall lanseringer fra 63 til 41 (en nedgang på rundt 35 prosent) i samme periode, noe som speiler utviklingen i øvrige europeiske lavprisland.

GlobalData understreker at flere faktorer kan spille inn, men peker samtidig på en tydelig mekanisme:

Når lave europeiske priser kan brukes som referanse i USA, oppstår det et insentiv for selskapene til å vente med lansering i lavprisland.

Ved å utsette lanseringer i Europa kan selskapene i praksis opprettholde høyere priser i det amerikanske markedet over lengre tid.

Bakgrunnen er at europeiske land i stor grad forhandler frem lave priser gjennom nasjonale helsebudsjetter, mens det amerikanske systemet er mer fragmentert, med prisforhandlinger mellom legemiddelselskaper, forsikringsselskaper og mellommenn – ofte kombinert med rabatter og refusjonsordninger.

– Første tegn til forsinkelser

Observasjonene støttes av industrien selv. Ifølge Reuters ser selskaper allerede tegn til endret lanseringsstrategi.

– Vi ser de første tegnene på forsinkede lanseringer i Europa, sier Stefan Oelrich i Bayer og leder for den europeiske bransjeorganisasjonen EFPIA.

Han peker på at usikkerheten rundt hvordan MFN vil påvirke amerikanske priser gjør at selskapene holder igjen.

Også andre aktører beskriver situasjonen som krevende. En amerikansk helsejurist sammenligner beslutningene med å spille sjakk i blinde, fordi selskapene ikke vet hvordan fremtidige priser i USA vil bli påvirket.

USA prioriteres først

Tallene peker i samme retning: USA styrker sin posisjon som første lanseringsmarked.

Ifølge Reuters blir over 90 prosent av nye legemidler først lansert i USA, og de fleste er fortsatt ikke tilgjengelige i Europa. Samtidig oppgir selskaper at de bevisst venter med europeiske lanseringer til de har bedre oversikt over konsekvensene for amerikansk prising.

Dette forsterker en allerede eksisterende trend, der Europa får tilgang til nye medisiner senere enn USA.

– Det er en strukturell betydelig forsinkelse i Europa, sier Oelrich.

Frykter ringvirkninger for pasienter

Denne strategien kan få direkte konsekvenser for pasienttilgang i Europa.

Reuters viser til at tøffere prisforhandlinger og usikkerhet rundt MFN kan føre til at selskaper «utsetter lanseringer av nye legemidler i deler av Europa, noe som potensielt begrenser pasienttilgang».

Samtidig antyder GlobalData at enkelte selskaper også kan velge å trekke produkter fra lavprisland for å unngå at lave europeiske priser påvirker nivået i USA.

Flere legemidler trekkes fra lavprisland

Parallelt med færre lanseringer øker også antallet legemidler som trekkes fra europeiske markeder. GlobalData viser en økning på rundt 43 prosent i antall produkter som er fjernet fra markedet etter innføringen av MFN-politikken. Et konkret eksempel er Amgens kolesterolsenkende legemiddel Repatha, som nylig ble trukket fra Danmark – et land med lave legemiddelpriser og samtidig en del av alle de amerikanske referansemodellene. Selv om selskapet ikke direkte har koblet beslutningen til MFN, peker analysen på at slike tilbaketrekninger kan være en rasjonell strategi: Lav pris i ett europeisk marked kan få konsekvenser for prisnivået i USA. Dermed kan selskaper i økende grad velge å trekke produkter fra mindre, lavprisede markeder for å beskytte inntektene i det amerikanske markedet.

Europa i skvis

GlobalData peker på at MFN-politikken i USA kan få betydelige ringvirkninger for europeiske markeder, nettopp fordi lave europeiske priser brukes som referanse for amerikanske legemiddelpriser. Dette skaper en strukturell spenning i systemet.

Mens europeiske myndigheter forsøker å holde prisene nede gjennom forhandlinger og anbud, kan selskapene få et økt insentiv til å utsette lanseringer eller trekke produkter for å beskytte prisnivået i USA.

Ifølge analysen kan dette føre til et vanskelig dilemma for europeiske land:

• Enten akseptere høyere legemiddelpriser

• Eller risikere forsinket tilgang til nye behandlinger

GlobalData understreker at det fortsatt er for tidlig å trekke bastante konklusjoner. Samtidig peker både data og signaler fra industrien i samme retning:

• Legemiddelselskaper justerer lanseringsstrategiene sine med USA som førsteprioritet

• Europeiske markeder kan i økende grad bli nedprioritert