Daglig pille bremset vektoppgang etter slankesprøyte

Tidligere studier har vist at de fleste som slutter på Wegovy eller Mounjaro, gjenvinner rundt to tredjedeler av vekttapet i løpet av ett år. Den nye studien handler ikke om å bli kvitt medisinen, men om å erstatte en sprøyte med en pille. Hvor lenge en pasient må fortsette behandlingen er fortsatt et åpent spørsmål – noen eksperter mener det kan være livet ut.

– Fedme er en kronisk sykdom som krever langvarig behandling, og pasienter trenger flere alternativer de kan bruke over tid, sier Kenneth Custer i Eli Lilly i en pressemelding.

Pillen heter orforglipron og selges i USA under merkenavnet Foundayo. Den ble godkjent av amerikanske legemiddelmyndigheter (FDA) 1. april i år, og er én av to nye GLP-1-tabletter mot fedme på det amerikanske markedet. Den andre er Novo Nordisks orale variant av Wegovy - godkjent i desember 2025. 

Ingen av dem er foreløpig godkjent i Europa, men begge produsentene har sendt søknader til Det europeiske legemiddelbyrået (EMA), som Norge følger via EØS-avtalen.

Resultatene fra den nye studien ble publisert i tidsskriftet Nature Medicine denne uken og er finansiert av Eli Lilly, som også produserer slankesprøyten Mounjaro. Åtte av de tolv forfatterne er ansatt i selskapet.

Beholdt mesteparten av vekttapet

Studien, kalt ATTAIN-MAINTAIN, fulgte 376 amerikanske deltakere som hadde gått ned i vekt med enten Wegovy (semaglutid) eller Mounjaro (tirzepatid) i 72 uker. Etter at sprøytene ble seponert, fikk deltakerne enten daglig orforglipron eller placebo i ett år, uten å vite hvilken pille de tok.

Etter 52 uker hadde orforglipron-gruppen i snitt beholdt 75 prosent av det opprinnelige vekttapet i Mounjaro-kohorten og 79 prosent i Wegovy-kohorten. Placebogruppene beholdt henholdsvis 49 og 38 prosent.

Forskjellen mellom de to kohortene er klinisk verdt å merke seg: Pasienter som gikk fra Mounjaro til orforglipron, la i snitt på seg rundt fem kilo i løpet av året. De som gikk fra Wegovy, la kun på seg ett kilo i snitt. Forfatterne antyder at dette skyldes at Mounjaro virker på to hormoner (GIP og GLP-1), mens orforglipron – som Wegovy – kun virker på GLP-1.

Bivirkningene var hovedsakelig milde til moderate gastrointestinale plager: kvalme, forstoppelse, oppkast og diaré. Mellom 4,8 og 7,3 prosent av deltakerne i orforglipron-gruppen avbrøt behandlingen på grunn av bivirkninger. Pillen har en advarsel for risiko for tyreoidea-tumorer, lik den som gjelder for de andre GLP-1-medikamentene.

Kan være enda mer effektiv 

Forfatterne kritiserer sin egen metode på flere punkter, og peker på forhold som tilsier at resultatene må tolkes med varsomhet.

Den viktigste innvendingen handler om hvordan placebogruppen ble behandlet underveis. Fra uke 24 fikk deltakere i placebogruppen som hadde gjenvunnet halvparten eller mer av vekttapet, tilbud om aktiv behandling med orforglipron som «redningsterapi». Det betyr at den såkalte placebogruppen ikke er en ren placebogruppe: I Wegovy-kohorten fullførte bare 12 av 66 deltakere hele året uten å motta aktiv medisin – resten fikk orforglipron underveis. Tilsvarende fullførte bare 25 av 80 deltakere i Mounjaro-kohorten på ren placebo.

Paradoksalt nok betyr dette at studien sannsynligvis underdriver effekten av orforglipron, snarere enn å overdrive den. 

Når placebogruppens vektoppgang ble bremset av aktiv behandling med samme pille, blir forskjellen mellom de to gruppene mindre enn den ville vært i en ren sammenligning. Hadde studien hatt en uberørt placebogruppe gjennom hele året, hadde forskjellen i bevart vekttap sannsynligvis vært betydelig større. Forfatterne erkjenner selv at sammenligningen mellom placebo og behandling etter uke 24 ikke kan betraktes som ren.

Forskerne understreker også andre begrensninger. Studien mangler en kontrollarm som fortsatte med sprøytebehandling, og vi vet derfor ikke om pillen er like god som å fortsette på Wegovy eller Mounjaro. Varigheten er begrenset til ett år, og hva som skjer over lengre tid, er ukjent.