Frich svarer Befring: – Kan umulig vite hva Norge er tilbudt sammenlignet med naboland
Administrerende direktør i Helse Midt-Norge og leder av Beslutningsforum, Jan Frich, svarer på kritikken fra professor Anne Kjersti Befring etter avslaget på myelomatosebehandlingen Carvykti. – Vi håper at vi skal kunne komme i mål med dialogen med leverandør, sier Frich.
Publisert
Sist oppdatert
I en artikkel i HealthTalk denne uken kommer Befring med kritikk mot Nye metoder, og hevder blant annet at Norge sier nei selv om de skal ha fått tilbud om samme eller lavere pris enn nabolandene. Det avviser Frich.
– Dette kan hun umulig vite sikkert, ettersom industrien ønsker at legemiddelpriser skal være unntatt offentlighet, sier Frich til HealthTalk.
Han understreker at Beslutningsforum heller ikke kjenner til hvilke priser som er lagt til grunn i andre land.
– Beslutningsforum vet heller ikke hvilken pris våre naboland er tilbudt og som er lagt til grunn for beslutninger der.
Ifølge Frich er det prisen tilbudt i Norge som ligger til grunn for beslutningen.
– Vi forholder oss til prisen leverandøren har tilbudt i Norge, og den er dessverre for høy i forhold til nytten som er dokumentert.
– Forhåpentligvis ikke et endelig nei
Beslutningsforum besluttet 16. mars å ikke innføre CAR-T-celleterapien ciltacabtagene autoleucel (Carvykti) til behandling av myelomatose. Frich peker samtidig på at prosessen ikke nødvendigvis er avsluttet.
– Et nei i denne omgang er forhåpentligvis ikke et endelig nei.
Han opplyser at Sykehusinnkjøp er bedt om å gjenoppta forhandlingene med leverandøren.
– Beslutningsforum har bedt Sykehusinnkjøp om å gjenoppta forhandlingene med leverandør, og vi håper at vi skal kunne komme i mål med dialogen med leverandør.
Viser til prioriteringskriteriene
Frich viser til at beslutningen er gjort i tråd med føringene fra Stortinget.
– Stortinget har bedt Nye metoder om å vurdere nye behandlingsmetoder ut fra prioriteringskriteriene nytte, ressursbruk og alvorlighet, og det er nettopp det vi har gjort i dette tilfellet.
Han peker på at prioriteringer i helsetjenesten handler om bruk av begrensede ressurser.
– Pris i den offentlige helsetjenesten handler alltid om alternativkostnaden: Ressurser brukt på én pasientgruppe, tas fra den samlede rammen og ressursene kunne ha blitt brukt andre steder og til andre pasienter.
Frich fremhever også at systemet bygger på faglige vurderinger.
– Nye metoder er et kunnskapsbasert system, der både faglige, kliniske vurderinger og pasienthensyn inngår i metodevurderingene som gjøres av Direktoratet for medisinske produkter.
– Slik sikrer vi at direkte påvirkning fra sterke interessenter ikke fører til tause tapere i systemet.
Trekker frem lik tilgang og kortere saksbehandlingstid
Frich peker på at innføring av legemidler i Norge gir lik tilgang for pasientene.
– Når et legemiddel innføres i Norge, er det tilgjengelig for alle innbyggere – uavhengig av bosted og økonomi.
Han sammenligner med Sverige.
– Slik er det ikke i for eksempel Sverige, der behandling er tilgjengelig utfra hvilket len pasienten bor.
Samtidig viser han til redusert saksbehandlingstid.
– Det siste året har vi kuttet saksbehandlingstiden med 100 dager, og på enkelte immunterapier har vi nå en gjennomsnittlig behandlingstid på 65 dager.
– Disse behandlingene innføres tidligere i Norge enn våre i naboland.
Avviser kobling til unntaksordninger
Frich kommenterer også Befrings innspill om unntaks- og tilgangsordninger.
– Vi diskuterer gjerne andre sider ved systemet, som unntaks- og tilgangsordningen, men det er vanskelig å se koplingen mellom disse temaene og den gruppebaserte nei-beslutningen i Carvykti-saken.
