Befring kritiserer Nye metoder etter Carvykti-avslag: – Mangler legitimitet
Beslutningsforum sa 16. mars nei til å innføre CAR-T-behandlingen Carvykti for pasienter med myelomatose – til tross for at behandlingen allerede er tatt i bruk i Sverige og Danmark. Nå retter jusprofessor Anne Kjersti Befring skarp kritikk mot systemet for Nye metoder.
Publisert
– Den generelle vurderingen handler i all hovedsak om pris og prisforhandlinger. Det er ikke meningen at Norge ikke skal være med på å betale for innovasjon, sier Befring til HealthTalk.
Hun mener systemet mangler legitimitet og i for stor grad styres av pris – på bekostning av pasienthensyn, faglige vurderinger og samfunnsverdier.
Fikk nei – naboland sier ja
I møtet 16. mars behandlet Beslutningsforum totalt 18 saker og sa ja til 13 nye behandlinger, men avslo blant annet Carvykti. Avslag på denne typen avanserte behandlinger har tidligere vært begrunnet med høy pris sett opp mot dokumentert nytte.
Både myelomatose-ekspert Fredrik Schjesvold og Blodkreftforeningens leder Sigrid Matthes har tidligere uttalt seg kritisk til avgjørelsen.
Befring mener Carvykti-saken illustrerer en utvikling der økonomiske hensyn får for stor vekt i beslutningene.
– Når Norge får tilbud om samme eller lavere pris enn naboland, men likevel ikke tar i bruk metoden, innebærer det at pasienter må vente lenger på tilgang til livsnødvendige legemidler. Dette ligger ikke i forutsetningene Stortinget har lagt til grunn, sier hun.
– Mangler tilstrekkelig faglig grunnlag
Befring viser til evalueringen av Nye metoder fra 2021, der det ble identifisert flere utfordringer og betydelige forskjeller sammenlignet med andre land. Hun mener funnene fortsatt er høyst relevante.
Ifølge Befring får dette konkrete konsekvenser for norske pasienter. Når Norge får tilbud om samme eller lavere pris enn naboland, men likevel ikke tar i bruk metoden, innebærer det at pasienter må vente lenger på tilgang til livsnødvendige legemidler.
– Dette ligger ikke i forutsetningene Stortinget har lagt til grunn, sier hun.
Hun stiller også spørsmål ved det faglige grunnlaget for beslutningene som tas i systemet.
– Vedtakene kan være bestemmende for alvorlig syke, uten at de baseres på et tilstrekkelig faglig grunnlag eller gode nok begrunnelser. Det mangler blant annet vurderinger av konsekvenser for pasienter som kan ha høy nytte av behandlingen, og for samfunnet, sier Befring.
Norge skiller seg fra naboland
I følge Befring vurderer andre land behandlingen som svært nyttig for alvorlig syke pasienter, og hun mener Norge fremstår som et unntak.
– Våre naboland har bredere vurderingstemaer og kortere saksbehandlingstid. Der gis det råd, ikke absolutte beslutninger uten vurdering av konsekvenser for enkeltindivider, sier hun.
Hun peker også på at manglende tillit til systemet ikke er et nytt fenomen, og at det ble trukket frem allerede i evalueringen fra 2021.
– Selv om Norge bruker mest på sykehustjenester og har flest helsepersonell, oppstår det jevnlig diskusjoner om denne ordningen. Det vil fortsette til vi får et system med nødvendig legitimitet, basert på flere vurderingstemaer enn det norske, sier Befring.
– Retten til individuell vurdering er svekket
Et annet sentralt punkt i kritikken er hvordan retten til individuell vurdering praktiseres. Befring mener denne retten i praksis er blitt redusert.
– Retten til individuell vurdering har blitt en helseøkonomisk tilnærming, uten at de rettslige vurderingstemaene som skal være avgjørende, er med, sier hun.
Hun viser til Stortingets behandling av lovfestingen av systemet, der det ble understreket at overordnede beslutninger ikke skulle gå på bekostning av individuelle rettigheter til nødvendig og forsvarlig helsehjelp.
Hun mener også at systemet i dag er for lite fleksibelt til å håndtere sjeldne sykdommer.
– Personer med sjeldne sykdommer har samme rett til tilpasset behandling, i tråd med internasjonale forpliktelser om likhet og likeverd, understreker Befring.
Etterlyser bredere prioriteringer i helsetjenesten
Befring etterlyser en bredere diskusjon om prioriteringer i helsetjenesten.
– Vi bør se på pengebruken i stort. Konkurransen om sykehusressurser til andre formål enn kjerneoppgavene har økt. Samfunnsøkonomi og grunnleggende verdier må få en større plass i metodevurderingene, sier hun.
Hun trekker også frem forebygging som et eksempel på områder hvor Norge ikke bør henge etter.
– Vi bør ikke være sist ute med å ta i bruk antistoffer og vaksiner for å beskytte spedbarn mot RS-virus, som fører til mange sykehusinnleggelser, sier Befring.
