AstraZeneca med lovende KOLS-data: – Kan bli første i ny klasse

I to store studier – OBERON og TITANIA – reduserte legemidlet antall moderate til alvorlige eksaserbasjoner signifikant sammenlignet med placebo.

– Dette er første gang et IL-33-rettet legemiddel viser tydelig klinisk effekt i KOLS, sier hovedutprøver Frank Sciurba ved University of Pittsburgh.

Samtidig er dokumentasjonen foreløpig begrenset. AstraZeneca har kun presentert topplinjeresultater, uten detaljerte effektdata. De fulle studieresultatene skal legges frem på en kommende medisinsk konferanse.

Kan treffe bredere pasientgruppe

Det mest oppsiktsvekkende med resultatene er at effekten ser ut til å være uavhengig av både røykehistorie, eosinofilnivå og sykdomsalvorlighet.

Det skiller tozorakimab fra dagens biologiske kandidater, dupilumab (Dupixent) og mepolizumab (Nucala), som i hovedsak er forbeholdt en snevrere pasientgruppe med type 2-inflammasjon, ofte identifisert ved forhøyede eosinofile nivåer.

AstraZeneca mener derfor at legemidlet kan brukes i en bred KOLS-populasjon – et område med stort udekket behov.

KOLS rammer anslagsvis 6–7 prosent av nordmenn over 40 år, og sykdommen er en av de ledende dødsårsakene globalt.

Ny virkningsmekanisme

Tozorakimab er et monoklonalt antistoff som retter seg mot signalproteinet IL-33, en sentral driver i betennelsesprosesser i luftveiene.

Det som gjør legemidlet spesielt, er at det blokkerer både den reduserte og den oksiderte formen av IL-33. Dermed kan det ikke bare dempe inflammasjon, men også bryte den onde sirkelen av slimproduksjon og sykdomsforverring som preger KOLS.

Tidligere forsøk på å målrette IL-33 har gitt varierende resultater. Både itepekimab (Sanofi/Regeneron) og astegolimab (Roche) har vist begrenset eller ujevn effekt i kliniske studier.

Vil ta tid før Norge

Selv om resultatene beskrives som «highly clinically meaningful», vil det trolig ta flere år før en eventuell norsk innføring.

I mellomtiden er det særlig to biologiske legemidler som kan bli aktuelle i Norge:

• Dupilumab (Dupixent) fra Sanofi/Regeneron

• Mepolizumab (Nucala) fra GSK

Dupilumab nær beslutning

Dupilumab kan bli det første biologiske legemidlet mot KOLS som tas i bruk i Norge. Direktoratet for medisinske produkter (DMP) ferdigstilte metodevurderingen i januar, og saken kan komme opp i Beslutningsforum allerede i april.

Legemidlet er aktuelt for pasienter med ukontrollert KOLS til tross for standard behandling, særlig hos dem med forhøyede eosinofile nivåer.

I dag består behandlingen av en kombinasjon av langtidsvirkende bronkodilatatorer (LAMA og LABA), med eller uten inhalasjonssteroider (ICS). For pasienter som fortsatt har hyppige forverringer, finnes det få alternativer.

DMP peker selv på dette behandlingsgapet: «For pasienter som er aktuelle for behandling med dupilumab […] er det i dag ikke ytterligere legemiddelbehandling tilgjengelig.»

Moderat effekt – høy pris

Studiene viser at dupilumab reduserer antall moderate og alvorlige KOLS-forverringer med om lag 30 prosent sammenlignet med placebo. Det er en klinisk relevant effekt – men langt lavere enn det legemidlet har vist ved astma, der anfallsfrekvensen er redusert med opptil 70 prosent.

Samtidig er prislappen høy.

DMPs analyse viser at behandlingen i snitt gir 0,11 ekstra kvalitetsjusterte leveår (QALY) per pasient, til en kostnad på om lag 6,6 millioner kroner per vunnet QALY - basert på listepris før eventuelle rabatter. Den totale behandlingskostnaden er estimert til rundt 1,7 millioner kroner per pasient.

Men samtidig er behandlingen aktuell for en relativt liten pasientgruppe. DMP anslår at rundt 500–550 pasienter vil være aktuelle for behandling i Norge etter fem år.

Det kan gi en årlig budsjettbelastning på cirka 82 millioner kroner for sykehusene - også dette basert på listepris.

Kamp om anbud – og metode

GSK har samtidig meldt inn mepolizumab til metodevurdering, men ønsket en forenklet prosess.

Selskapet argumenterte for at legemidlet er faglig likeverdig med dupilumab og derfor kunne vurderes basert på eksisterende dokumentasjon.

Det fikk de ikke gjennomslag for.

Dermed ligger GSK flere måneder bak i løpet – og må gjennom full metodevurdering.