Lilly presser britene: Vil ha høyere legemiddelpriser for å gjenoppta investeringer
Legemiddelgiganten Eli Lilly krever høyere priser og mindre tilbakebetalingsordninger i Storbritannia – og åpner samtidig for nye, resultatbaserte betalingsmodeller for fedmebehandling.
Publisert
Sist oppdatert
Eli Lilly legger nå betydelig press på britiske myndigheter for å få økt betalingen for legemidler i NHS. Selskapet kobler samtidig dette til en mulig gjenopptakelse av investeringer i landet.
I et intervju med Financial Times sier Patrik Jonsson, president for Lillys internasjonale virksomhet, at selskapet er i dialog med britiske myndigheter – og at han er «optimistisk» med tanke på å nå en avtale innen sommeren.
– Det vi trenger å se er at målene faktisk omsettes til konkrete handlingsplaner med tydelige tiltak og tidslinjer, sier Jonsson til avisen.
Krever høyere terskel – og jevnlige oppjusteringer
Kjernen i konflikten er nivået på hva det britiske helsevesenet er villig til å betale for nye legemidler, målt gjennom NICEs kostnadseffektivitetsgrenser (QALY-terskler).
Disse ble i fjor økt for første gang på 27 år – fra £20.000–30.000 til £25.000–35.000 per kvalitetsjusterte leveår – blant annet som del av en bredere handelsavtale med USA.
Men ifølge Lilly er dette langt fra nok.
– Prisene på legemidler i Storbritannia har vært altfor lave altfor lenge, og selv med dagens nivå er vi ikke tilbake der vi var for over 20 år siden, sier Jonsson.
Han mener terskelen må justeres jevnlig i takt med inflasjon, og advarer mot at den «skrives i stein i flere tiår».
Dersom terskelen hadde fulgt inflasjonen siden 1999, ville den i dag ligget på over £50.000, ifølge FT.
Vil avvikle milliardordning
Et annet stridspunkt er den britiske tilbakebetalingsordningen (VPAG), hvor legemiddelselskaper må refundere deler av inntektene til staten dersom utgiftene overstiger fastsatte nivåer.
I 2024 utgjorde disse tilbakebetalingene rundt £1,8 milliarder.
– Disse betalingene bør på sikt ned til null, sier Jonsson.
Kobler betaling til arbeidsdeltakelse
Samtidig åpner Lilly for nye betalingsmodeller – særlig knyttet til fedmebehandling.
Selskapet foreslår såkalte «outcome-based agreements», der betalingen for legemidler som Mounjaro knyttes til faktiske resultater, som om pasienter kommer tilbake i arbeid.
– Vi har sett data som viser at behandling av fedme reduserer sykefravær betydelig. Det gir store gevinster for arbeidsgivere, sier Jonsson.
Han peker på at 2,8 millioner i den britiske arbeidsføre befolkningen står utenfor arbeid på grunn av sykdom.
Satt investeringer på pause
Lilly satte i fjor investeringer i Storbritannia på pause i protest mot det de mener er for lave priser.
Om investeringene gjenopptas, avhenger nå av utfallet av forhandlingene.
Samtidig planlegger selskapet å lansere en tablettversjon av sin fedmebehandling senere i år, noe som kan øke presset ytterligere på pris- og refusjonssystemet.
Kraftig prisøkning på Mounjaro
I august 2025 økte Lilly listeprisen på Mounjaro i Storbritannia med opptil 170 prosent. Begrunnelsen var at introduksjonsprisen hadde vært «betydelig lavere» enn i andre europeiske markeder for å sikre rask tilgang i NHS.
Myndighetene: – Vil gi raskere tilgang
Det britiske helse- og sosialdepartementet avviser at endringene kun handler om høyere priser.
– Alle fortjener tilgang til de beste og mest innovative behandlingene, og våre endringer i legemiddelprising vil sikre at tusenvis av NHS-pasienter får raskere tilgang til nye behandlinger, uttaler departementet.
De understreker samtidig at de står fast ved avtalen med USA – inkludert endringene i NICEs kostnadseffektivitetsgrenser.
Norge: Fastlåst terskelverdi til tross for økte kostnader
Debatten i Storbritannia speiler en problemstilling som også er høyst aktuell i Norge: hvor mye helsevesenet er villig til å betale for nye behandlinger.
Den såkalte terskelverdien i det norske prioriteringssystemet er i dag satt til 275.000 kroner per kvalitetsjusterte leveår (QALY). Dette nivået ble fastsatt for over ti år siden.
Siden den gang har kostnadene i helsetjenesten økt betydelig – uten at terskelverdien er justert tilsvarende.
Stortinget har derfor bedt regjeringen gjennomføre en hurtigutredning med mål om å justere dagens alternativkostnad for pris- og produktivitetsutvikling, i påvente av et mer presist norsk anslag.
Direktoratet for medisinske produkter (DMP) og Helsedirektoratet konkluderte imidlertid nylig med at det ikke foreligger tilstrekkelig faglig grunnlag for en midlertidig justering.
Dermed forblir terskelverdien uendret – til tross for økende press både fra industri og klinikere om å reflektere dagens kostnadsnivå bedre.
