TNF-BIO-anbudet:
Ny biotilsvarende i TNF-BIO-anbudet: Ekspert tror flere kan få biologisk behandling
To nye biotilsvarende legemidler får topplasseringen i årets TNF-BIO-anbud for psoriasis; Pyzchiva (ustekinumab) og Hyrimoz (adalimumab) er foretrukket. – Priskonkurransen bidrar til lavere priser og økt tilgang, sier OUS-hudlege Olav Sundnes, som likevel har én klar bekymring.
Anbudet ble presentert på helseforetakenes leverandørseminar i Lillestrøm torsdag 22. januar, og omfatter TNF-hemmere og andre biotilsvarende legemidler som brukes i behandling av betennelsessykdommer innen revmatologi, gastroenterologi og dermatologi.
Overlege: Flere får behandling
Overlege og dermatolog Olav Sundnes ved Oslo universitetssykehus mener priskonkurransen på biotilsvarende legemidler bidrar til lavere priser og økt tilgang – men reiser også nye spørsmål leveringssikkerhet.
Sundnes, som er en av landets fremste dermatologer, og sitter i spesialistgruppen for TNF-BIO-anbudet, peker samtidig på at det også skjer et tydelig skifte i ustekinumab-segmentet.
Den originale IL-12/23-hemmeren Stelara (ustikenumab), som i fjor vant den første anbudskonkurransen mot biotilsvarende ustekinumab etter patentutløp, er i år utkonkurrert av en ny kopimedisin - Pyzchiva.
– Det viser hvor raskt dette markedet beveger seg når flere likeverdige alternativer konkurrerer, sier han.
Ny biotilsvarende adalimumab på topp
Pyzchiva er i årets anbudskonkurranse rangert rett bak en ny biotilsvarende TNF-hemmer, adalimumab, i anbudet, som fortsatt topper listen.
For adalimumab innebærer årets anbud først og fremst et nytt navn på toppen. Etter to år med Amgevita er det nå Hyrimoz (adalimumab) som er foretrukket biotilsvarende legemiddel.
Sundnes mener endringen illustrerer hvordan konkurransen mellom likeverdige preparater i økende grad avgjøres på pris, snarere enn på kliniske forskjeller.
Lavere priser – lavere terskel
Ifølge dermatologen har innføringen av biotilsvarende legemidler fått praktiske konsekvenser for behandlingspraksis. Lavere priser har gjort det enklere å tilby biologisk behandling tidligere i sykdomsforløpet.
– Jeg tror terskelen for å starte med biologiske legemidler for blant annet psoriasis har blitt litt lavere etter at man fikk biotilsvarende legemidler – eller kanskje mye lavere, sier han.
Han understreker samtidig at dette også har gjort det mulig å behandle flere pasienter innenfor de samme økonomiske rammene.
– Prisene er så mye lavere at det gjør oss i stand til å tilby medisinen til flere enn før.
Han beskriver dette som en av de store gevinstene ved den sterke priskonkurransen: flere pasienter får tilgang til effektiv behandling, uten at budsjettpresset blir tilsvarende større.
Tror pasientene kan bli forvirret
Samtidig mener Sundnes at den økende mengden biotilsvarende legemidler har en bakside, særlig for pasientene. Stadige bytter og nye preparatnavn kan være krevende å følge for pasientene som kan oppleve at de får «en ny medisin» hver gang navnet endres, uten at pasienten nødvendigvis opplever en klinisk forskjell.
Han peker på at dette kan få konsekvenser for markedet på lengre sikt, dersom prisene presses svært langt ned.
Frykter færre tilbydere
Sundnes mener nemlig det finnes en grense for hvor lav priskonkurransen kan bli før det slår tilbake på systemet.
– Det som har vært litt av bekymringen, er om prisene i Norge presses så lavt at det til slutt blir færre tilbydere og dermed svakere konkurranse og kanskje dårligere leveringssikkerhet.
Dette er problemstillinger han mener Sykehusinnkjøp må ha med i vurderingene fremover. HealthTalks gjennomgang av årets anbudsanbefaling viser tydelig at flere store selskap ikke har levert tilbud på sine produkter, både originalpreparater og biotilsvarende. Dette gjelder blant annet legemidler fra AbbVie, Biogen, Amgen, Johnson & Johnson og Roche.
Et system med klare styrker – og klare dilemmaer
Samlet sett mener Sundnes at det norske anbudssystemet gir pasientene bred tilgang til moderne hudlegemidler. Samtidig savner han at klinisk effekt i større grad veies opp mot pris.
– Vi som klinikere skulle av og til ønske at effekten av legemidlene ble vektlagt litt mer i vurderingene.
Han beskriver derfor systemet som en balanse mellom gode løsninger og reelle utfordringer.
– Det er litt tosidig – både noe jeg er fornøyd med, og noe som skaper utfordringer.