Kan flere enn storrøykere ha nytte av lungekreftscreening?

Screening med lavdose CT (LDCT) har de siste årene blitt etablert som et effektivt tiltak for å redusere dødelighet av lungekreft – men primært hos personer med høy risiko, typisk storrøykere.

I en ny prospektiv studie, publisert med data fra det kinesiske Lung-Care-prosjektet, har forskere undersøkt effekten av screening i en bredere befolkning – uten å selektere deltakerne basert på klassiske risikofaktorer som røykehistorie

Resultatene er oppsiktsvekkende:

• Risikoen for å dø av lungekreft var redusert med 55 prosent (HR 0,45)

• Effekten ble sett både hos menn og kvinner

• Pasienter med screen-detektert kreft hadde betydelig bedre overlevelse

Median oppfølgingstid var syv år.

Skepsis i fagmiljøet

– Våre funn viser at LDCT-screening kan redusere dødeligheten av lungekreft betydelig også i en bredere befolkning, ikke bare blant tradisjonelle høyrisikogrupper, sier førsteforfatter Caichen Li (Guangzhou, Kina).

Samtidig ble funnene møtt med forsiktighet fra fagmiljøet. Discussant Joachim Aerts (Rotterdam) pekte på at det fortsatt er behov for mer oppfølging før man kan konkludere sikkert om effekten på dødelighet.

– Selv om studien viser lovende resultater, er det fortsatt behov for mer oppfølging før man kan konkludere sikkert om effekt på dødelighet, påpekte Aerts.

Utfordrer dagens kriterier

Lungekreft er den kreftformen som tar flest liv i Norge. Hvert år mister vi rundt 2500 mennesker, mens noe over 3000 diagnostiseres årlig. 

Årsaken til den høye dødeligheten er at sykdommen ofte oppdages sent. 

Da har kreften allerede rukket å spre seg til blodkar og nerver. På dette stadiet er kurativ behandling sjelden mulig, og kreftleger kan stort sett kun tilby livsforlengende behandling.

I Norge er det foreløpig ikke innført screening av lungekreft. Men det pågår det en diskusjon om innføring av lungekreftscreening, primært rettet mot høyrisikogrupper.

I februar 2025 leverte en arbeidsgruppe nedsatt av Helsedirektoratet en rapport med sitt forslag (Helsedirektoratet.no). Oppsummert anbefaler arbeidsgruppen organisert lungekreftscreening i Norge for høyrisikogruppe i alderen 50-79 år, med en årlig undersøkelse med lav-dose CT. Dette betyr at man er et steg nærmere et nasjonalt screeningprogram i Norge.

I tillegg arbeider Oslo Economics med en analyse av de økonomiske konsekvensene, som ventes i løpet av våren 2026. Sammen med Helsedirektoratets vurdering vil dette danne grunnlaget for en anbefaling til Helse- og omsorgsdepartementet.

Dagens anbefalinger for lungekreftscreening internasjonalt er i stor grad basert på studier som inkluderer personer med høy røykeeksponering.

Den nye studien peker på at dette kan være for snevert.

Forskerne konkluderer med at screening kan ha en betydelig effekt også i en ikke-risikobasert befolkning, og løfter spørsmålet om dagens kriterier bør utvides.

Dette er særlig relevant i asiatiske populasjoner, der en større andel av lungekrefttilfellene oppstår hos ikke-røykere. Samtidig kan funnene også gi ny næring til diskusjonen om screeningstrategier i vestlige land.

– Ikke nok til å endre praksis

Samtidig vil mange fagmiljøer være varsomme med å trekke bastante konklusjoner.

Studien er ikke randomisert, og kontrollgruppen består av personer som ikke deltok i screening. Det åpner for skjevheter:

• Deltakere i screeningprogrammer er ofte friskere og mer helsebevisste

• Tidligere diagnostikk kan gi kunstig bedre overlevelse (såkalt lead-time bias)

• Screening kan også fange opp langsomt voksende svulster som aldri ville gitt symptomer

Den svært lave hazard ratioen for overlevelse blant screen-detekterte tilfeller (HR 0,13) vil av mange tolkes som et tegn på slike bias-effekter.

Mangler data om ulemper

Studien rapporterer heller ikke i detalj om potensielle skadevirkninger av screening, som:

• overdiagnostikk

• falske positive funn

• behov for invasive oppfølgingsprosedyrer

Dette er sentrale faktorer i vurderingen av om screeningprogrammer bør innføres eller utvides.