Halverte dødsrisikoen etter immunterapisvikt

På European Lung Cancer Congress (ELCC) presenterte førsteforfatter Kai He data fra stage 1-delen av fase 3-studien PRESERVE-003. Studien sammenligner den eksperimentelle immunterapien gotistobart med docetaksel hos en pasientgruppe med stort udekket behandlingsbehov.

Resultatene er samtidig publisert i tidsskriftet Nature Medicine.

– Reduserte dødsrisikoen med 54 prosent

Da Kai He la frem resultatene, fremhevet han særlig overlevelsesdataene.

– Gotistobart reduserte risikoen for død med 54 prosent sammenlignet med docetaksel, sa He.

Ved 12 måneder var 63,1 prosent av pasientene i live i gotistobart-armen, mot 30,3 prosent i docetaksel-armen. Median totaloverlevelse var ikke nådd med gotistobart, mens den var 10 måneder med docetaksel.

Dataene er basert på en median oppfølgingstid på 14,5 måneder.

Tungt forbehandlede pasienter

Pasientene i studien representerer en klinisk krevende gruppe. Alle hadde tidligere fått både platinabasert kjemoterapi og PD-(L)1-hemmere, og over 80 prosent hadde fått disse behandlingene i kombinasjon.

Dette er en setting hvor behandlingsalternativene i dag er begrensede, og hvor docetaksel fortsatt er standardvalg.

Uvanlig effektmønster

Effekten av gotistobart følger et mønster som ofte sees med immunterapi, sier He.

Median progresjonsfri overlevelse var tilnærmet lik i de to armene, men kurvene skilte lag over tid. Etter 12 måneder var 25,2 prosent av pasientene progresjonsfrie med gotistobart, sammenlignet med 0 prosent med docetaksel. – Haleeffekten i PFS-kurven favoriserte gotistobart, sier He. 

Samtidig var responsraten høyere med gotistobart (20 prosent vs. 4,8 prosent), og responsene var mer langvarige, med en median varighet på 11 måneder mot 3,8 måneder.

Ny type CTLA-4-immunterapi

CTLA-4 er et av de første immunsjekkpunktene som ble målrettet i kreftbehandling, og arbeidet bak denne tilnærmingen ga James Allison Nobelprisen i medisin i 2018.

Gotistobart representerer ifølge He en ny tilnærming til CTLA-4-rettet behandling.

Ifølge presentasjonen er legemidlet et pH-sensitivt antistoff som er designet for å virke selektivt i tumorens mikromiljø. Målet er å deplere regulatoriske T-celler (Tregs) i svulsten og dermed forsterke immunresponsen, samtidig som systemisk immunaktivering begrenses.

Dette skiller seg fra tidligere CTLA-4-hemmere, som ipilimumab, hvor toksisitet har vært en viktig begrensning.

Førsteforfatter Kai He fremhevet i presentasjonen at dette er den første randomiserte studien som viser at en CTLA-4-rettet behandling gitt som monoterapi kan ha klinisk effekt ved ikke-småcellet lungekreft. Han viste til at CTLA-4-hemmere som ipilimumab tidligere i hovedsak har vært brukt i kombinasjon med andre immunterapier eller kjemoterapi, og har hatt begrenset effekt alene i denne sykdommen.

Høyere andel alvorlige bivirkninger

Samtidig viser studien at behandlingen ikke er uten risiko.

Andelen alvorlige bivirkninger var høyere i gotistobart-armen enn med docetaksel, og flere pasienter måtte avbryte behandlingen på grunn av bivirkninger. Forekomsten av bivirkninger av grad 3 eller høyere var også høy i begge behandlingsarmene.

Ifølge forskeren var bivirkningsprofilen i tråd med det som tidligere er sett for de to behandlingene.

Små tall – viktige forbehold

Resultatene kommer fra en analyse av 87 pasienter med plateepitel histologi i stage 1-delen av studien.

Dette er den ikke-pivotale delen av en todelt fase 3-studie, og det er fortsatt usikkert om funnene vil bekreftes i den pågående, globale stage 2-delen.

Progresjonsfri overlevelse var heller ikke statistisk signifikant forskjellig mellom gruppene.

Kan bli kjemoterapifritt alternativ

I diskusjonen etter presentasjonen ble det fremhevet at funnene peker mot at gotistobart kan bli et nytt behandlingsalternativ i en pasientgruppe med stort udekket behov.

Dersom resultatene bekreftes i den pågående fase 3-studien, kan behandlingen representere et kjemoterapifritt alternativ etter svikt på PD-(L)1-hemmere.