HOD til DMP: – Er det slik at vi har feilinformert Stortinget og bør rette opp?
Interne e-poster viser at Helse- og omsorgsdepartementet ba DMP avklare om feil i hurtigutredningen av alternativkostnaden innebar at Stortinget var feilinformert og måtte korrigeres. DMP mente forholdene ikke var vesentlige for konklusjonen.
Publisert
Sist oppdatert
Interne e-poster som HealthTalk har fått tilgang til viser at Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) ba Direktoratet for medisinske produkter (DMP) vurdere om Stortinget var blitt feilinformert.
Bakgrunnen var at helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre i et skriftlig svar til stortingsrepresentant Julia Brännström Nordtug (Frp) ifølge Medwatch hadde sitert fra DMPs rapport, der det blant annet ble oppgitt feil tall fra en svensk studie.
Arbeidsgruppen i DMP og Helsedirektoratet er av regjeringen bedt om å vurdere om det forelå grunnlag for å justere dagens anslag på alternativkostnaden, som i dag er satt til 275 000 kroner per kvalitetsjustert leveår (QALY). I rapporten konkluderte arbeidsgruppen med at det ikke finnes tilstrekkelig faglig grunnlag for en midlertidig justering av nivået, og anbefalte derfor at dagens anslag videreføres inntil sikrere norske data foreligger.
I en e-post 18. februar spør utredningsleder Anette Kristiansen i HOD:
– Er det slik at vi har feilinformert Stortinget og bør rette opp?
Erkjenner feil i tall og formulering
I e-postutvekslingen erkjenner områdedirektør Einar Andreassen i DMP at tallene fra den svenske studien av Siverskog og Henriksen var feil gjengitt i brødteksten i rapporten. Det korrekte tallet var 400 000 svenske kroner per QALY, ikke 135 000. Differansen skyldtes en feil omregning av kostnad per QALY i rapporten.
Direktoratet erkjenner også at formuleringen om utviklingen i England som «stabil» var «unyansert og upresis».
Samtidig understreker Andreassen at forholdene ikke var avgjørende for arbeidsgruppens anbefaling om at alternativkostnaden ikke bør økes.
– De to argumentene fremhevet av Medwatch er ikke sentrale premisser i utredningen. Dette er ikke å anse som vesentlig med hensyn til vurderingene og anbefalingene i rapporten, skriver Andreassen i e-post til departementet.
Mener konklusjonen står fast
Andreassen presiserer videre at det særlig var den engelske Martin-studien som ble tillagt vekt i anbefalingen, og at nyere beregninger derfra peker mot en lavere alternativkostnad enn det som opprinnelig lå til grunn for det norske anslaget.
I e-postutvekslingen ber departementet samtidig om en korrigert versjon av rapporten som kan vises til overfor Stortinget.
– Dere vurderer kanskje å sende oss en oppdatert versjon av rapporten hvor forholdene du viser til rettes over vinterferien? skriver Anette Kristiansen.
– Det kan vi gjøre, svarer Andreassen.
Kristiansen følger opp:
– Det er fint. Da får vi en korrigert versjon vi kan vise til overfor Stortinget. Det holder at vi får denne neste uke.
Korrespondansen viser at departementet ønsket en oppdatert versjon av rapporten før videre oppfølging overfor Stortinget.
