Kliniske studier:
OUS avviser Schjesvolds kritikk om motvilje til industrisamarbeid
Fredrik Schjesvold mener OUS-ledelsen viser en grunnleggende motvilje mot tett samarbeid med legemiddelindustrien, og mener dette bremser utviklingen i kliniske studier. – Det kjenner vi oss overhodet ikke igjen i, svarer forskningsdirektør Erlend B. Smeland.
Publisert
Sist oppdatert
Norge ligger langt unna målene i handlingsplanen for kliniske studier. Ifølge en fersk rapport fra Inven2, som tilrettelegger mange av landets studier, er situasjonen tydelig: 4,5 år inn i planperioden vil ingen av hovedmålene bli nådd.
Antall kliniske industristudier er stabilt – regjeringens mål om dobling er ikke oppnådd.
Antall pasienter i kliniske studier har ikke økt, og heller ikke målet om at 5 prosent av pasientene i spesialisthelsetjenesten skal delta i studier innen 2025 vil nås.
Kreftstudier har en tilbakegang i antall nye inkluderte pasienter, til tross for at dette har vært et historisk vekstområde.
I et videointervju med HealthTalk retter benmargskreft-ekspert Fredrik Schjesvold skarp kritikk mot flere offentlige aktører. Han er den kliniske forskeren med flest kliniske studier i Norge.
– Det er et kjempeproblem at det er en såpass sterk motvilje mot tett industrisamarbeid, og den går helt opp i ledelsen ved Oslo universitetssykehus. En motvilje mot tett samarbeid med industrien. Den motviljen sitter også i DMP, Helsedirektoratet, sier Schjesvold.
OUS: Handler om ryddighet, ikke motvilje
– Det kjenner vi oss overhodet ikke igjen i, svarer Erlend B. Smeland, direktør for forskning, innovasjon og utdanning ved OUS.
Han understreker at sykehuset i mange år har gitt klinikkene i oppdrag å øke antall kliniske studier, i tråd med oppdraget fra Helse- og omsorgsdepartementet, herunder industrifinansierte.
– Vi har styrket samarbeidet med vårt datterforetak Inven2 om dette området også, og Inven2 har bidratt i arbeidsgrupper for å se hvordan vi kan få logistikken til å flyte bedre mellom sykehuset og industrien.
Smeland peker videre på satsinger i samarbeid med industrien, som Health2B og Oslo Science City, som han understreker er forankret helt i toppledelsen på sykehuset.
Uenige om honorering
Ifølge Smeland er uenigheten med Schjesvold først og fremst knyttet til hvordan samarbeid organiseres og hvordan leger skal honoreres.
– Det vi er uenige med Schjesvold om, er premissene for enkeltpersoners honorering direkte fra industrisamarbeidspartnere. Vi har en pågående diskusjon om hvordan dette samarbeidet organiseres, slik at habilitet og interessekonflikter unngås ved industrisamarbeid, herunder private pengestrømmer.
Forskningsdirektøren er klar på at det ikke skal være noen tvil om at studier gjennomføres på en slik måte at dette utelukkende er i pasientenes og sykehusets interesse.
– Inven2 fungerer der som en formidler av oppdrag og en kvalitetssikrer av avtaler, som sikrer en armlengdes avstand mellom lege og industri. Betalingen går deretter til de avdelingene som utfører jobben i sykehusene.
Smeland sier det går en grense mot andre typer oppdrag for industrien der OUS-ledelsen ønsker et tydeligere regelverk for hva som skal vurderes og søkes om i form av bierverv på fritid, og hva som må betraktes som en del av legenes arbeidsforhold ved sykehuset og der betalingen fra industrien ikke skal gå til privatpersoner.
– Dette har dog ikke med motvilje å gjøre. Det handler om ryddighet.
– Målet er urealistisk
Smeland erkjenner at OUS, i likhet med resten av landet, ikke når det nasjonale målet om å doble antallet studier på fem år.
– Intensjonen er svært god, men vi har hele tiden pekt på at målet er urealistisk. OUS er det helseforetaket i Norge med flest kliniske studier, og vi er koordinator for de mest krevende og omfattende studiene. Det skal vi fortsette å være, og vi har satt inn flere tiltak når det gjelder å forbedre både logistikk, forskningsstøttefunksjoner og prioritering av ressurser.
OUS-ledelsen har ifølge Smeland jevnlig orientert både styret og departementet om status, og det omtales også i sykehusets årlige melding.
– OUS satser på økning i kliniske studier, og vi har dette som en viktig målsetting i vår utviklingsplan og vår forskningsstrategi. Dette engasjerer våre ledere og ansatte, som vet at dette er av stor betydning for pasientene og den behandling vi kan tilby og videreutvikle som landets ledende universitetssykehus.
Flaskehalser
Smeland peker på at mangel på investeringsmidler og kapasitet er blant de største utfordringene.
– Det er mange flaskehalser og sammensatte årsaker til at det nasjonale målet likevel ikke nås, og vi har flere målkonflikter i vårt oppdrag som konkurrerer om de samme ressursene som leger, radiologikapasitet, støttepersonell.
Han trekker frem at OUS har økt satsingen på internasjonalt samarbeid, særlig i Norden, og at mange fagmiljøer tross begrensningene har klart å opprettholde eller øke studieaktiviteten.
– Det står derfor stor respekt av de mange fagmiljøene i OUS som likevel greier å opprettholde og dels øke studieaktiviteten, og som bygger sten på sten for å øke kompetanse og kapasitet. Det er stor søknadsaktivitet om å få etablere nye akademiske studier også det nasjonale målet omhandler både industristudier og forskerinitierte studier.
– Hvilke eventuelle tiltak mener du er nødvendige for å styrke Norges posisjon som vertsland for kliniske industristudier?
– Vi må kunne levere raskt og effektivt på henvendelser og underveis i studiene, i henhold til inngåtte avtaler, og vi må selv sette av tilstrekkelig med ressurser til å kunne bidra. Vi har også behov for å styrke kapasiteten innen eksempelvis MR, noe som krever både utstyr og personell. Mangel på investeringsmidler er per i dag et problem. Bedre løsninger og et enklere regelverk for deling av helsedata er også en nøkkel til bedre leveransemuligheter.
