OUS løfter frem forskning med pris til seks fremragende artikler
Oslo universitetssykehus (OUS) har tildelt priser til seks forskningsartikler publisert våren 2025, valgt ut blant mer enn 2 400 publikasjoner. Blant prisvinnerne er en norsk myelomatose-studie som allerede har fått internasjonal betydning, men også forskning som gir ny kunnskap om sosiale helseforskjeller, psykisk helse og grunnleggende biologiske mekanismer.
Publisert
Sist oppdatert
Prisene for fremragende forskningsartikler deles ut to ganger i året, og skal løfte frem studier med høy vitenskapelig kvalitet, tydelig klinisk eller samfunnsmessig relevans og internasjonal gjennomslagskraft.
I denne runden spenner prisvinnerne fra kliniske studier og registerforskning til avansert grunnforskning. Ifølge OUS viser prisvinnerne både bredden og kvaliteten i norsk medisinsk forskning, og hvordan studier fra norske miljøer kan få betydning langt utover landets grenser – fra bedre pasientbehandling til ny forståelse av sykdom og helse.
Klinisk studie om myelomatose blant prisvinnerne
En av prisene gikk til artikkelen Isatuximab, bortezomib, lenalidomide, and limited dexamethasone in patients with transplant-ineligible multiple myeloma (REST), publisert i The Lancet Haematology.
Artikkelen er skrevet av Frida Bugge Askeland ved Oslo Myelomatosesenter og bygger på den norske REST-studien, som undersøker behandling av eldre og transplantasjons-uegnede pasienter med myelomatose.
I studien testes en behandlingskombinasjon der kortikosteroider fases ut tidlig for å redusere bivirkninger, og erstattes av antistoffet isatuximab i kombinasjon med bortezomib og lenalidomid. Studien inkluderte 51 pasienter med medianalder 77 år, og viste både høy responsrate og god toleranse.
Resultatene har fått bred internasjonal oppmerksomhet og er allerede tatt inn i europeiske retningslinjer for behandling av myelomatose.
Artikkelen kan leses her:
Økende sosiale forskjeller i barnedødelighet
En annen prisvinner er registerstudien Child and adolescent deaths by socioeconomic status in a high-income country: a cohort study, publisert i BMJ Open.
Studien, ledet av Ketil Størdal, viser at barnedødeligheten i Norge har falt betydelig de siste 30 årene, men at forskjellene mellom sosioøkonomiske grupper har økt.
Barn av foreldre med lav utdanning har gjennomgående høyere dødelighet enn barn av foreldre med høy utdanning, også i et land med universell helsetjeneste.
Studien kan leses her:
Ny mekanisme bak autoimmun sykdom
Innen grunnforskning ble artikkelen Enzyme-activating B-cell receptors boost antigen presentation to pathogenic T cells in gluten sensitive autoimmunity premiert.
Studien, publisert i Nature Communications av Rasmus Iversen og kolleger, avdekker en tidligere ukjent mekanisme der B-celler kan forsterke autoimmune responser gjennom enzymaktivering.
Funnene gir ny innsikt i hvordan autoimmune sykdommer kan oppstå og vedlikeholdes.
Artikkelen er tilgjengelig her:
Viktig kunnskap om antibiotikaresistens
En studie ledet av Krister Vikedal og medarbeidere fikk pris for forskning på bakteriers respons på antibiotikaskade.
Artikkelen DNA supercompaction protects bacteria against lethal DNA damage, publisert i Nucleic Acids Research, viser hvordan bakterier reorganiserer DNA-strukturen sin for å overleve.
Dette gir ny forståelse av mekanismer som kan bidra til antibiotikaresistens – en av de største globale helseutfordringene.
Studien kan leses her:
Pasientenes perspektiv på «recovery» ved psykose
Innen psykisk helse ble artikkelen “Why shouldn’t I expect a lot from life?” – a qualitative study of what facilitates long term recovery in first episode psychosis premiert.
Studien, publisert i BMC Psychiatry av Gina Åsbø og kolleger, bygger på dybdeintervjuer med pasienter og løfter frem faktorer som sosial tilhørighet, mestring og meningsfulle roller som sentrale for langvarig bedring.
Artikkelen er tilgjengelig her:
Genetiske innsikter i bipolar lidelse
Den siste prisvinneren er den omfattende genomstudien Genomics yields biological and phenotypic insights into bipolar disorder, publisert i Nature.
Studien, ledet av Kevin S. O’Connell og et stort internasjonalt forskningskonsortium, identifiserer nær 300 genetiske områder knyttet til bipolar lidelse.
Funnene gir ny forståelse av sykdommens biologiske grunnlag og kan på sikt bidra til mer presis behandling.
Artikkelen kan leses her:
