Digital førstehjelp i ambulansetjenesten

Helsetjenesten står i en vedvarende ressurskrise. Presset på personell, økonomi og kapasitet øker, samtidig som forventninger og etterspørsel etter tilgjengelige og sammenhengende tjenester blir høyere. Ambulansetjenesten, selve inngangsporten til helsetjenesten for mange akuttpasienter, har et betydelig men foreløpig underutnyttet potensial. Ved å ta i bruk videokonsultasjoner som en integrert del av den prehospitale hverdagen, kan både kvaliteten og effektiviteten i tjenesten styrkes. 

PreVis er et strukturert samarbeid for å teste og utvikle bruk av videokonsultasjoner i den prehospitale tjenesten. Gjennom dette samarbeidet har helseforetak og kommuner erfart at videostøtte i tjenesten fungerer i praksis. Spørsmålet er derfor ikke lenger om teknologien fungerer og er sikker, men hvordan den kan tas i bruk i større skala og bli en del av ordinær drift.

Video i ambulansen gir bedre beslutninger 

Videokonsultasjoner i ambulansetjenesten handler ikke om digitalisering for digitaliseringens skyld. Det handler om muligheten til å gjøre gode medisinske vurderinger tidlig i pasientforløpet, når tiden er knapp og konsekvensene av feilvurderinger kan være store. Det gir økt trygghet for både for pasient og helsepersonell.

Når ambulansepersonell kan koble seg direkte opp mot medisinske eksperter via video, enten det er legevakten, AMK-legen eller en legespesialist, får man raskere og mer presise vurderinger av hastegrad og behandlingsnivå. Det gir bedre triagering, og bedre beslutninger dersom pasienten kan følges opp lokalt eller må til sykehus. 

Gjennom PreVis-samarbeidet er det blant annet vist hvordan videokonsultasjoner kan brukes til:

• støtte til ambulansepersonell ved uavklarte eller komplekse symptom- eller skadebilder
• bedre beslutninger om pasienten kan følges opp lokalt eller må fraktes til sykehus
• tidlig vurdering av slagpasienter før ankomst sykehus

Særlig i distriktene og utenfor de store byene, der avstandene er lange og tilgangen til lege begrenset, gir dette store gevinster. Det bringer kompetansen til pasienten, i stedet for alltid å frakte pasienten til kompetansen. Da vinner vi viktig tid, reduserer risiko og bidrar til bedre pasientforløp.

Fra pilot til praksis

Erfaringene fra PreVis er gode, og evalueringene peker i samme retning. Likevel ser vi gang på gang at overgangen fra pilot til praksis uteblir. Det er et mønster vi kjenner altfor godt, også i helse-Norge. For videokonsultasjoner i ambulansetjenesten handler det ikke lenger om å teste teknologien, eller om manglende infrastruktur. Norsk helsenett tilbyr allerede sikre, robuste løsninger for videokonsultasjoner. Utfordringen er å legge om praksisen. Det krever bevisste valg og tydelige styringssignaler. 

Det krever også at helseforetakene og kommunene faktisk insentiveres til faktisk bruk, blant annet gjennom finansieringsmodeller som belønner tidlig innsats og samhandling og gode driftsmodeller som gjør løsningene tilgjengelige der de trengs, når de trengs.

Et sammenhengende pasientforløp 

Helseminister Jan Christian Vestre har varslet forskriftsendringer som pålegger fastleger å tilby videokonsultasjoner der det er egnet. Det er et viktig grep. Men ambisjonen må gjelde hele pasientforløpet. Pasientene opplever ikke helsetjenesten i tjenestenivåer. De opplever ett forløp. Da må også ambulansetjenesten, legevakten, kommunehelsetjenesten og sykehusene ha verktøy som faktisk knytter dem sammen i sanntid. PreVis-samarbeidet har ikke bare vist at dette er mulig i praksis. Men at det også øker kvaliteten i pasientbehandlingen og samhandlingen i helsetjenesten. Nå må disse gode erfaringene omsettes til praksis. 

Kjære helseminister Vestre

Videokonsultasjoner i den mest tidskritiske delen av helsetjenesten bør nå gå fra prosjekt til praksis og bli en integrert del av ambulansetjenesten. 

Teknologien er moden. Infrastrukturen er på plass. Erfaringene er dokumentert. Det gir et sjeldent godt utgangspunkt for nå å ta neste steg. Gevinstene er betydelige: Bedre pasientsikkerhet, riktigere ressursbruk og en mer sammenhengende og bærekraftig helsetjeneste.