«Studielegen» – Episode 1
Grønberg om kliniske studier: – Pasienter får behandling de ellers måtte ventet i årevis på
Kliniske studier er ikke bare motoren i utviklingen av norsk kreftbehandling – de gir også pasienter tidlig tilgang til terapier som ennå ikke er tilgjengelige i Norge. Det sier overlege og professor Bjørn Henning Grønberg ved St. Olavs hospital og NTNU, en av landets mest erfarne studieledere innen kreftfeltet.
Publisert
ST. OLAVS HOSPITAL, TRONDHEIM (HealthTalk): Kliniske studier kan utgjøre forskjellen mellom å vente – og å få behandling. For mange kreftpasienter betyr studiedeltakelse tilgang til nye terapier flere år før de eventuelt blir standardbehandling i Norge.
Det forteller overlege og professor Bjørn Henning Grønberg ved St. Olavs hospital og NTNU, som i en årrekke har ledet og deltatt i store internasjonale kreftstudier.
I en ny serie videoreportasjer møter HealthTalk noen av landets fremste studieleger. De deler hvordan de jobber med kliniske studier, hvorfor de lykkes – og hva de mener må til for at Norge skal nå ambisjonen om en kraftig styrking av studiefeltet. Se første episode her:
For Grønberg er betydningen av kliniske studier todelt: Pasientene får tilgang til behandling de ellers ikke ville fått, samtidig som klinikerne bygger helt avgjørende erfaring med nye terapier.
Gir pasientene tidlig tilgang på lovende behandling
Ifølge Grønberg ligger mye av verdien i at studiene åpner døren til behandling som fortsatt er langt unna ordinær innføring.
– Vi kan få tilgang til ny og lovende behandling. Ofte har vi ganske lovende resultater fra tidligere studier, men det tar tid før vi får tilgang til denne behandlingen.
Han opplever også at mange pasienter ønsker å bidra aktivt:
– De har kommet i en vanskelig situasjon og vil gjerne hjelpe til, slik at fremtidige pasienter kan få det bedre.
For mange handler studiedeltakelse også om trygghet:
– De føler seg veldig sikre på at de får en veldig god og oppdatert behandling. Og ikke minst tett oppfølging.
Avgørende erfaring for klinikerne
Kliniske studier gir ikke bare ny kunnskap på systemnivå – de gir også behandlerne helt konkret erfaring med terapier som er på vei inn.
– For oss på behandlersiden er det kjempeviktig å få erfaring med nye behandlinger. Det kan være helt andre bivirkningsprofiler og helt andre rutiner for overvåkning.
Denne erfaringen er også nødvendig for å forstå hvem som faktisk har nytte av behandlingen:
– Vi får erfaring med hvordan vi kan identifisere pasientene som tåler behandlingen godt, og de som har best effekt.
Store internasjonale studier fra Trondheim
St. Olavs hospital og NTNU leder flere store lungekreftstudier, blant annet en ny internasjonal fase 3-studie. Studien skal undersøke om høyere stråledose kan forlenge overlevelsen for pasienter med småcellet lungekreft i begrenset stadium.
Sykehuset deltar også i Sunray-studien, en internasjonal fase 3-studie for pasienter med KRAS-mutert lungekreft. Grønberg har vært utprøver ved St. Olavs, og har også vært den eneste norske legen som har deltatt i den internasjonale legegruppen som utarbeidet studieprotokollen.
– Det mest spennende med Sunray-studien er at man kombinerer KRAS-hemmere med immunterapi og cellegift som førstelinjebehandling. KRAS-mutasjoner har vært veldig vanskelig å finne god behandling for.
Tid og struktur avgjør hvem som lykkes
Å bli en sentral studielege handler ifølge Grønberg ikke bare om faglig interesse.
– For å bli en aktiv studielege i Norge i dag trenger du først og fremst tid. Du må selvfølgelig ha interesse, men du må også ha erfaring fra å være med i studier.
Han trekker frem hvordan St. Olavs har bygget opp støtteapparatet rundt studiene:
– Vi har tilgang til studiesykepleiere hver dag gjennom uken, og vi har dobbel dekning. Det betyr at hvis det er fravær, ferie eller sykdom, så kan andre steppe inn som kjenner studiene.
Rekruttering blir stadig vanskeligere
En av de største utfordringene i dag er rekruttering til studier, særlig i takt med mer persontilpasset kreftbehandling.
– Kreftfeltet får flere biomarkørbaserte undergrupper. Det betyr at gruppene som kan inkluderes i studier blir mindre og mindre.
Samtidig er utredningsløpet komplekst:
– Det er en lang kjede fra pasienten henvises til utredning til diagnosen stilles. Alle ledd må være klar over hvilke studier som pågår og hvilke krav som stilles.
Dobling krever at hele sykehuset er med
Regjeringens mål om å doble antall pasienter i kliniske studier kan ikke nås gjennom enkeltavdelinger alene, mener Grønberg.
– Det hjelper ikke om vi på kreftavdelingen allokerer mer ressurser hvis ikke resten av sykehuset følger med.
Han peker på radiologi som et konkret eksempel:
– Det er allerede kapasitetsproblemer innen bildediagnostikk. Hvis vi ikke kan følge prosedyrene for CT-evalueringer, kan vi heller ikke delta i studier.
En modell med nasjonalt potensial
Grønberg mener måten St. Olavs har organisert arbeidet på kan inspirere bredere.
– Man må ha støtte tilgjengelig hver dag gjennom uken, og dobbel dekning slik at det alltid er noen som kjenner studien. Plutselig skjer det noe med pasientene – bivirkninger eller innleggelser – og da må man ha beredskap.
