Ny rapport: Immunterapi under huden kan halvere kostnadene i sykehus
Overgang fra intravenøs til subkutan administrasjon av immunterapi kan gi betydelige innsparinger for sykehusene, ifølge en ny analyse fra Oslo Economics. Rapporten viser at kostnadene per behandling kan reduseres med nær 50 prosent, samtidig som mangel på helsepersonell kan avhjelpes.
Publisert
Sist oppdatert
Analysen, som er bestilt av legemiddelselskapet MSD, anslår at kostnaden per administrasjon er 6 719 kroner ved intravenøs behandling, mot 3 901 kroner ved subkutan administrasjon, målt i et utvidet helsetjenesteperspektiv.
– Vår kartlegging viser at immunterapi kan administreres subkutant til en lavere kostnad enn intravenøs behandling. Det skyldes først og fremst redusert tidsbruk hos helsepersonell, sier Christoffer Bugge, partner i Oslo Economics.
Ifølge rapporten reduseres sykepleiernes tidsbruk per behandling fra rundt to timer til under én time. Dersom 30 000 behandlinger endres fra intravenøs til subkutan administrasjon, kan dette frigjøre om lag 22 sykepleierårsverk og 12 årsverk i sykehusapotekene.
Se hele første episode av vår nye serie «Fremtidens sykehus», der vi besøker Sykehuset Østfold Kalnes og ser nærmere på hvordan de har omfavnet subkutan immunterapi-behandling i klinikken:
Også pasientene kan få en enklere hverdag. Behandlingstiden kan ifølge analysen reduseres fra om lag 2,5 timer til litt over én time, noe som kan gi mindre belastning og større fleksibilitet for både pasienter og pårørende.
Rapporten peker i tillegg på at subkutan administrasjon på sikt kan åpne for mer desentraliserte behandlingstilbud, for eksempel i kommunale helsetjenester, og dermed avlaste spesialisthelsetjenesten.
– I møte med helsepersonellmangel og økt press på sykehusene mener vi det er viktig å bidra med et oppdatert faktagrunnlag om hvordan ressursene kan brukes smartere, sier Hans Petter Strifeldt, direktør for samfunnskontakt i MSD Norge.
Analysen kartlegger hele pasientforløpet for intravenøs og subkutan administrasjon av immunterapi, og inkluderer både helsetjenestekostnader og samfunnsøkonomiske konsekvenser. Datagrunnlaget bygger blant annet på intervjuer med helsepersonell, aktivitetsdata og analyser av reisetid.
