Kronikk:
«Tid er den knappeste ressursen i helsetjenesten – nå må vi bruke den bedre»
«Hvis 30 000 behandlinger flyttes fra intravenøs til subkutan administrasjon – et anslag som ligger godt innenfor dagens behandlingsvolumer – kan helsetjenesten frigjøre rundt 22 sykepleierårsverk og ytterligere årsverk i sykehusapotekene.»
Publisert
Norsk helsetjeneste står midt i en kapasitetskrise. Ikke en fremtidig risiko, men en akutt utfordring som allerede preger hverdagen i sykehusene. Helsepersonellkommisjonen slo fast at vi ikke kan bemanne oss ut av situasjonen. Samtidig understreker Prioriteringsmeldingen behovet for mer effektiv ressursbruk og løsninger som gir bedre utnyttelse av kompetansen vi allerede har.
I dette landskapet er det avgjørende å ta i bruk tiltak som både avlaster helsepersonell, øker kapasiteten og gir en bedre opplevelse for pasientene. En ny rapport fra Oslo Economics, utarbeidet på oppdrag fra MSD, viser at en overgang fra intravenøs til subkutan administrasjon av immunterapi kan være ett av de konkrete tiltakene som faktisk gjør en forskjell.
Frigjør verdifull tid
Rapporten viser at sykepleiernes tidsbruk kan halveres, fra rundt to timer til under én time per behandling. Hvis 30 000 behandlinger flyttes fra intravenøs til subkutan administrasjon – et anslag som ligger godt innenfor dagens behandlingsvolumer – kan helsetjenesten frigjøre rundt 22 sykepleierårsverk og ytterligere årsverk i sykehusapotekene. I lys av kapasitetsutfordringene sykehusene rapporterer om er dette gevinster som ikke kan avfeies.
For pasientene gir kortere behandlingstid mindre venting og gjør hele behandlingsløpet mindre belastende. Når behandlingstiden kan reduseres fra om lag 2,5 timer til rundt 1 time, merkes det ikke bare i sykehusets logistikk, men i pasientens liv. Og funnenes relevans er ikke bare teoretisk: HealthTalk har allerede omtalt hvordan Sykehuset Østfold Kalnes har erfart at subkutan administrasjon frigjør kapasitet og gjør pasientmøtene bedre og mer menneskelige.
Halverte administrasjonskostnader
Rapporten viser også at kostnadene per administrasjon kan reduseres med nesten 50 prosent i et utvidet helsetjenesteperspektiv. I en tid der sykehusene må prioritere hardere, er denne typen gevinster svært relevante for både ledere og beslutningstakere.
Men kanskje viktigst: subkutan administrasjon åpner på sikt for mer desentraliserte tjenester. Dersom deler av behandlingen kan flyttes nærmere pasientene, for eksempel til kommunale tjenester, vil det avlaste spesialisthelsetjenesten og gi mer fleksible behandlingsløp. Det krever gode rammer og tydelige ansvarsforhold, men potensialet er betydelig.
En bredere diskusjon enn immunterapi alene
Selv om rapporten tar for seg immunterapi, peker den mot et større spørsmål: Hvordan vi kan organisere behandlingsforløp slik at helsepersonellets tid brukes mest mulig effektivt. Dette er en diskusjon som går på tvers av diagnoseområder, og som helsetjenesten nå står midt i.
Krisen i helsepersonellkapasitet krever at vi tenker nytt. Skal vi sikre bærekraft i møte med økende behov og knapphet på arbeidskraft, må vi ta i bruk tiltak som faktisk reduserer tid brukt på administrasjon og øker tid brukt på pasientoppfølging. Overgangen fra intravenøs til subkutan administrasjon av immunterapi er ett eksempel. Dette er et område der nytenkning kan settes ut i livet allerede nå.
