For første gang CAR-T-konkurranse i Norge

– Det betyr at norske pasienter får et nytt behandlingsalternativ for en svært alvorlig sykdom. Dessverre vil dette skje lenge etter de andre nordiske landene, sier daglig leder i Bristol Myers Squibb (BMS) Norge, Jens Toprup Østby. 

Kan få dobbelt ja

Dersom Beslutningsforum sier ja på mandag, kan Breyanzi (liso-cel) bli innført som ny CAR-T-behandling i norsk spesialisthelsetjeneste. Legemidlet er aktuelt for behandling av voksne pasienter med relapsert eller refraktært diffust storcellet B-cellelymfom (DLBCL) og primært mediastinalt storcellet B-cellelymfom (PMBCL) etter to eller flere linjer med systemisk behandling.

Saken kan markere et veiskille i norsk CAR-T-behandling. Til nå har Yescarta (axi-cel) fra Gilead vært den eneste CAR-T-behandlingen som er innført i Norge for disse pasientgruppene, og har hatt en de facto enerposisjon i både andrelinje og senere behandlingslinjer. 

Breyanzi har vært godkjent på EU-nivå i flere år, men har ikke vært tatt i bruk i norsk spesialisthelsetjeneste. En eventuell innføring vil dermed åpne for direkte konkurranse mellom to CD19-rettede CAR-T-behandlinger i norsk klinisk praksis.

Nabolandene før Norge

Breyanzi ble godkjent i Sverige i juni 2024 og i Danmark i mars 2025. I januar i år innførte dessuten Sverige Breyanzi for behandling av mantlecellelymfom i tredje linje. 

Breyanzi fikk tidligere nei i Beslutningsforum i oktober 2025. Årsaken var den gangen ikke manglende dokumentert effekt, men at prisen var høyere enn for Yescarta, som allerede var innført. 

I vedtaket het det at det ikke var dokumentert fordeler som kunne forsvare en høyere pris enn Yescarta, og Sykehusinnkjøp ble bedt om å gjenoppta prisforhandlingene. Etter det HealthTalk forstår er nå prisen på nivå med Yescarta.

DMP: – Vil fortrenge Yescarta

I den oppdaterte metodevurderingen skriver Direktoratet for medisinske produkter (DMP) at en eventuell innføring av Breyanzi vil fortrenge dagens bruk av Yescarta i norsk klinisk praksis. Basert på innspill fra medisinske fageksperter anslår DMP at de to CAR-T-behandlingene i utgangspunktet vil få om lag 50 prosent markedsandel hver, selv om dette kan justere seg etter hvert som man får mer erfaring i norsk klinisk praksis.

DMP understreker samtidig at det ikke er gjort beregninger av kostnadseffektivitet i saken. Tilgjengelige data tyder på relativt lik effekt mellom de to CAR-T-produktene, og ifølge fagekspertene kan faktorer som akutt toksisitet og tid fra leukaferese til infusjon bli avgjørende for valg av behandling i klinisk praksis.

BMS-sjefen: Viktig for klinikere

Også BMS legger til grunn at valget i stor grad vil ligge hos klinikerne.

– I praksis tror vi behandlere vil vurdere hver enkelt pasients profil opp mot egenskapene til de tilgjengelige CAR-T-behandlingene. At klinikere får flere valgmuligheter tilpasset den enkelte pasient, kan være viktig både for pasienten og for helsevesenets ressursbruk, sier Østby.

BMS har frem til nå valgt å ikke markedsføre Breyanzi i Norge. Ifølge selskapet henger dette sammen med hvordan CAR-T-behandling innføres i spesialisthelsetjenesten.

– Implementeringen av CAR-T-behandling på sykehus er en relativt omfattende prosess, som forutsetter at preparatene er godkjent for bruk. Behandlinger som har fått avslag i Beslutningsforum, skal hovedsakelig ikke tas i bruk, og den administrative prosessen for CAR-T-preparater er betydelig. Derfor har vi avventet markedsføring til preparatet eventuelt blir innført, sier Østby.