Har du lest disse sakene?
HealthTalk-podcasten live fra Arendalsuka
Mange norske pasienter i global lungekreft-studie: – Banebrytende
En ny, internasjonal studie kan gi norske pasienter med ikke-småcellet lungekreft en ny behandlingsmulighet. – Kan bety langt bedre behandling enn vi har i dag, sier lungekreftlege Bjørn Henning Grønberg ved St. Olavs hospital, en av utprøverne i studien.
Publisert
Sist oppdatert
I den globale SUNRAY-01-studien prøves den eksperimentelle KRAS-hemmeren olomorasib ut kombinert med eksisterende standardbehandlinger.
– Studien er banebrytende både i omfang og i måten den kombinerer behandlinger, sier overlege og professor Bjørn Henning Grønberg, som også sitter i den internasjonale styringskomiteen for studien.
Den globale kliniske studien, initiert av det amerikanske legemiddelselskapet Eli Lilly, omfatter hele 422 studiesentre verden over. Syv norske sykehus deltar: St. Olavs hospital, Oslo universitetssykehus (OUS), Akershus universitetssykehus (Ahus), Drammen sykehus, Haukeland universitetssjukehus, Sykehuset Innlandet Gjøvik og Universitetssjukehuset i Stavanger.
En utfordrende mutasjon
KRAS-mutasjoner er de hyppigst forekommende genetiske forandringene ved ikke-småcellet lungekreft. Blant KRAS-mutasjonene er G12C den vanligste, og det er denne mutasjonen den nye behandlingen retter seg mot.
Lungekreftlegen fra St. Olavs hospital sier det har vært utfordrende å utvikle effektive behandlinger for disse pasientene.
– KRAS-mutasjoner var lenge ansett som umulige å behandle, og det tok lang tid før man klarte å utvikle hemmere mot dem. I tillegg ser vi at KRAS-hemmere generelt ser ut til å ha lavere effekt enn andre, etablerte målrettede behandlinger, sier Grønberg.
For andre typer onkogen-drevet lungekreft er det ifølge Grønberg åpenbart at målrettet behandling skal gis først, men det er uavklart for KRAS-mutert lungekreft, blant annet fordi pasienter med KRAS-mutert lungekreft ser ut til å ha minst like god effekt av immunterapi (med eller uten cellegift) som pasienter uten KRAS- mutasjoner.
– Dette er ikke tilfellet for for eksempel EGFR-mutert lungekreft, sier han.
Nettopp derfor har det vært et åpent spørsmål om disse pasientene bør tilbys KRAS-hemmere i førstelinje eller ved tilbakefall.
– Det optimale kan være å kombinere immunterapi med KRAS-hemmere som førstelinjes behandling, men i tidligere studier har dette vært vanskelig på grunn av alvorlige bivirkninger.
Prøves ut i førstelinje
SUNRAY-01-studien undersøker om olomorasib kan forbedre førstelinjebehandlingen for pasienter med ikke-småcellet lungekreft og KRAS G12C-mutasjoner. Studien er delt inn i to deler:
SUNRAY-01-studien er delt inn i to deler:
Del A inkluderer 384 pasienter med høyt PD-L1-uttrykk, som enten får immunterapi alene eller immunterapi i kombinasjon med KRAS-hemmeren olomorasib.
Del B inkluderer 552 pasienter, uavhengig av PD-L1-uttrykk, som får en kombinasjon av immunterapi og cellegift, og enten olomorasib eller placebo.
– Det som gjør denne studien spesielt interessant, er at kombinasjonen av olomorasib og immunterapi, eventuelt med cellegift, er godt tolerert, sier Grønberg.
Betydning for norske pasienter
Grønberg anslår at rundt 150-160 pasienter i Norge kan være aktuelle å vurdere for deltakelse i studien hvert år.
Han understreker at dette er en av de første store studiene der KRAS-hemmere brukes i førstelinjebehandling.
– Vi vet at noen pasienter faller fra mellom første- og andrelinjebehandling, og derfor er det viktig å teste effekten av å gi både målrettet behandling og immunterapi allerede fra starten. Dette kan bety en langt bedre behandling enn det vi har i dag, avslutter Grønberg.
