Eldre og skrøpelige pasienter tåler omfattende behandling av benmargskreft godt

– Vi bruker ikke spesifikke scoringsverktøy for å vurdere skrøpelighet, selv om det finnes. Det handler i større grad om legens kliniske skjønn, sier Askeland, og legger til:

– Men hos alle pasienter over 70 år må vi være særlig bevisste på dette.

I siste episode av HealthTalk-podcasten diskuterer hun, overlege og leder Fredrik Schjesvold ved Oslo Myelomatosesenter og den internasjonale eksperten Philippe Moreau kvadrupelbehandling av myelomatosepasienter.

Dialog med pasienten er nøkkelen

Ifølge Askeland handler vurderingen av skrøpelighet om å forstå hva som ligger bak:

– Vi snakker ofte med både pasient og pårørende for å finne ut om det er myelomatosen som gjør pasienten skrøpelig, eller om det er en tilstand de har hatt lenge. Sammen blir vi enige om hva slags behandling som er ønsket og mulig.

Noen medisiner gis som tabletter, andre som injeksjoner på sykehus.

Se podcast-episoden med Fredrik Schjesvold, Frida Bugge Askeland og Philippe Moreau her:

– De fleste pasientene ønsker å komme ofte, og da tilbyr vi den beste tilgjengelige behandlingen. Vi justerer heller dosene underveis hvis det oppstår bivirkninger, sier hun.

REST-studien: God effekt hos eldre

I REST-studien, som inkluderte nydiagnostiserte pasienter som ikke var aktuelle for transplantasjon, undersøkte forskerne også en gruppe eldre pasienter.

– Vi gjorde en studie på 50 pasienter med en medianalder på 77 år. Rundt 45 prosent av dem ble klassifisert som skrøpelige, forklarer Askeland.

Pasientene fikk en kvadruplettbehandling, men forskerne tilpasset behandlingen tidlig.

– Vi fjernet kortikosteroider raskt og doserte bortezomib ukentlig i stedet for to ganger i uken. De fikk full dose av CD38-antistoff og lenalidomid. Pasientene tålte dette godt, så lenge vi var nøye med å redusere dosene når bivirkninger oppstod.

CD38-antistoffer har endret behandlingen

Et sentralt legemiddel for eldre og skrøpelige pasienter er anti-CD38-antistoffer.

– Dette er et svært godt tolerert legemiddel med få bivirkninger. Det gir noe økt infeksjonsrisiko, men det gjør både sykdommen og de fleste andre legemidlene vi bruker. Ellers gir det få subjektive plager, sier Askeland.

Hun understreker at legemiddelet er blitt en bærebjelke i moderne myelomatosebehandling:

– Alle studier i førstelinje viser at det går bedre med pasientene når man legger til et CD38-antistoff.

Balanse mellom effekt og livskvalitet

For de eldste pasientene er det avgjørende å finne riktig balanse mellom behandlingsgevinst og livskvalitet.

– Når man har en ukontrollert kreftsykdom, er man syk av selve sykdommen. Den beste måten å bedre livskvaliteten på er å få kontroll på sykdommen, sier Askeland.

Når sykdommen er stabil, endres målet:

– Da handler det om livskvalitet og å leve godt med behandlingen. Vi har en kontinuerlig dialog med pasienten for å forstå hvilke legemidler som gir bivirkninger som går utover livskvaliteten. I så fall reduserer vi dosene eller tar legemidlet bort.