KRONIKK:
«Fra blodtrykk til helhet: Forebygging er god medisin – men fortsatt underprioritert»
Når vi snakker om forebygging av hjerte- og karsykdom, handler samtalen ofte om blodtrykk, kolesterol og livsstil. Under den 8. nasjonale konferansen om hjertet og hjernen ble ett tydelig budskap løftet frem: Skal vi virkelig redusere risikoen for hjerneslag, hjertesykdom og tidlig død, må nyrene i langt større grad tas med i risikovurderingen.
Publisert
Sesjonen «Fra blodtrykk til helhet: Nye perspektiver på kardiorenalt syndrom og hjernehelse» samlet klinikere fra sykehus og allmennpraksis, helseøkonomer og formidlere for å diskutere hvorfor kronisk nyresykdom fortsatt er en undervurdert risikofaktor – og hva som må til for å endre dette.
Den stille risikofaktoren
Overlege og professor i nefrologi Bård Waldum-Grevbo fra Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo innledet med et paradoks: Kronisk nyresykdom rammer rundt 10 prosent av befolkningen og nær 30 prosent av personer over 65 år – men oppdages ofte sent.
– Nyresykdom gir sjelden symptomer tidlig, men øker risikoen for hjerteinfarkt, hjerneslag, kognitiv svikt og tidlig død. Den forsterker også effekten av tradisjonelle risikofaktorer som hypertensjon og diabetes. Likevel undervurderes risikoen, både i primær- og spesialisthelsetjenesten, sa Waldum-Grevbo.
Han pekte på at enkle tiltak, som systematisk måling av eGFR og albuminuri, gir langt bedre risikostratifisering enn blodtrykk alene. Her trakk han frem den nye nasjonale veilederen for samhandling om pasienter med kronisk nyresykdom (2025), som anbefaler en enkel 1-2-3-4-tilnærming:
Finn risikopasientene
Klassifiser stadium av kronisk nyresykdom
Vurder forløp og progresjon
Iverksett tidlige tiltak
Tidlig identifikasjon kan forebygge alvorlig sykdomsutvikling – og samtidig redusere kostnader for både pasient og helsetjeneste.
Hva koster det å la være?
Helseøkonom Christoffer Bugge fra Oslo Economics løftet blikket mot samfunnsnivået. Hans budskap var klart: Sen oppdagelse av nyresykdom er dyrt.
Tidlig identifikasjon er ikke bare medisinsk riktig – det kan også være god bruk av samfunnets ressurser, sa Bugge.
Han viste til at kun rundt tre prosent av Norges samlede helseutgifter går til forebygging og helsefremmende arbeid. Samtidig viser fremskrivninger at dersom vi fortsetter «som i dag», vil helsetjenestekostnadene øke kraftig frem mot 2050, drevet av aldring, økt sykdomsbyrde og høyere kostnad per pasient. Selv moderate investeringer i forebygging kan gi gevinster i form av bedre helse, økt verdiskaping og mindre press på helsetjenestene.
Fastlegens nøkkelrolle
Fra allmennmedisinens ståsted beskrev Bjørg Marie Vabø Sætermo utfordringene i primærhelsetjenesten. Hun forsker på kronisk nyresykdom i allmennpraksis og har bred erfaring med tidlig diagnostikk og behandling.
– Fastlegen kjenner pasienten best og har en unik mulighet til å fange opp risiko tidlig. Samtidig er hverdagen travel, og forventningene mange. Skal vi lykkes, må systemene støtte oss – ikke bare legge mer ansvar på den enkelte lege, sa hun.
Hun etterlyste bedre integrering av risikovurderingsverktøy i journalsystemene og tydeligere prioritering av forebyggende arbeid.
Nye behandlingsmuligheter – treg implementering
Barbara Suter fra Legemiddelindustrien (LMI) pekte på at vi i dag har effektive legemidler. Likevel når disse ikke alltid pasientene tidlig nok.
– Det kommer stadig nye medisinske gjennombrudd og innovasjoner på markedet. Derfor er det viktig at vi har et system som verdsetter nye innovasjoner, og sørger for rask tilgang til bedre pasientbehandling. Tidlig diagnostikk og behandling, kan spare ressurser i en presset helsetjeneste, sa hun.
Hvordan når vi ut?
Journalist og sykepleier Anne Hafstad løftet frem betydningen av kommunikasjon.
– De fleste vet hva høyt blodtrykk er, men få vet at lett nedsatt nyrefunksjon kan øke risikoen for hjerneslag betydelig. Skal vi lykkes med forebygging, må vi bli bedre til å forklare sammenhengene – uten å skremme, sa hun.
Hafstad påpekte at risikofaktorene for kronisk nyresykdom stort sett er de samme som for hjerte-og karsykdom og kreft og at politikere må prioritere primærforebygging høyere enn i dag. Hun oppfordret alle fagfolkene til å formidle mer kunnskap ut til befolkningen.
Fra siloer til sammenheng
Felles for panelet var enighet om at helsevesenet fortsatt er for fragmentert. Risiko følger ikke faggrenser, men pasientforløp gjør det.
Budskapet fra sesjonen var tydelig: Fremtidens forebygging må være helhetlig. Det handler ikke bare om å behandle høyt blodtrykk, men om å forstå hvordan hjerte, nyre og hjerne henger sammen – og handle deretter.
Som moderator Anne Hege Aamodt oppsummerte:
– Skal vi redusere forekomsten av hjerneslag og hjertesykdom, må vi slutte å se på tall isolert – og begynne å se på mennesker i sammenheng.
Kunnskapen finnes. Retningslinjene finnes. Nå gjenstår det å omsette dem i praksis.
