Ketamin og esketamin føres opp på narkotikalisten – i skyggen av misbruk, medisinsk innovasjon og helsepolitisk debatt
Fra 1. januar 2026 blir ketamin og esketamin formelt ført opp på den norske narkotikalisten. Det betyr at stoffene – som har legitime medisinske bruksområder – nå får enda strengere kontroll i Norge.
Publisert
Sist oppdatert
Bakgrunnen er en klar økning i beslag og ulovlig bruk, både internasjonalt og nasjonalt. Dagens endring vil kreve særskilte tillatelser for import og eksport og vil begrense mengden pasienter kan ha med seg på reise. For forskrivere endres imidlertid ikke reglene; ketamin og esketamin ligger fortsatt i reseptgruppe A.
Økende ulovlig bruk – hvorfor narkotikaregistrering nå?
Ketamin ble opprinnelig utviklet som et anestesi- og smertestillende legemiddel, og har siden 1970-tallet vært brukt i kirurgi og akuttmedisin. De senere årene har middelet også fått økt bruk i psykiatri, blant annet for behandling av behandlingsresistent depresjon. Samtidig har stoffet lenge vært populært blant rusbrukere under gatenavn som “Special K”, og bruken utenfor medisinsk kontekst har ført til høyere beslagstall og bekymring hos myndigheter i Europa og USA.
En internasjonalt omtalt hendelse som har fått oppmerksomhet rundt rusmiddelets farer, er skuespiller Matthew Perrys dødsfall i 2023, hvor ketaminmisbruk bidro til en fatal overdose. Perry, som hadde en lang historie med stoffbruk og hadde forsøkt ketamin som behandling for depresjon, døde etter å ha mistet bevisstheten og druknet i sitt eget badekar. Flere personer, inkludert to leger som hadde skaffet ketamin til ham for ikke-medisinsk bruk, er senere stilt for retten i USA.
Denne kombinasjonen av medisinsk bruk, til dels ukontrollert rekreasjonell bruk og risiko for alvorlige bivirkninger har bidratt til myndighetenes beslutning om at stoffet nå får narkotikastatus i Norge.
Fra ulovlig kontroll til medisinsk behandling – et paradoks?
Samtidig med at ketamin nå strammes inn i narkotikaforskriften, har norsk helsetjeneste tatt store skritt mot å etablere det som behandling for alvorlig depresjon. I august 2025 vedtok Beslutningsforum for nye metoder at ketamin kan tas i bruk i den norske spesialisthelsetjenesten for pasienter med behandlingsresistent depresjon – selv om det ikke er godkjent på indikasjonen fra legemiddelmyndighetene. Dette gir et offentlig tilbud for en pasientgruppe som har få behandlingsalternativer.
Beslutningen har vært omstridt. Mens fagfolk og pasientreiseforkjempere har sett det som et viktig skritt for tilgang til behandling, har enkelte aktører pekt på utfordringer med off-label-bruk og manglende tilgang på esketamin (Spravato) – et EMA-godkjent preparat som Beslutningsforum har takket nei til flere ganger, blant annet på grunn av kost-nytte-vurderinger og dokumentasjon. Spravato er godkjent i rundt 30 land i Europa, men er gjentatte ganger avslått i Norge.
Representanter fra legemiddelindustrien har uttalt at dette kan sende feil signaler om Norges vilje til å ta i bruk innovasjon, og advart mot at off-label-bruk alene ikke gir samme grad av dokumentasjon som godkjente produkter.
Sikkerhetsutfordringer – både i og utenfor klinikken
Ketamin har dokumentert effekt ved akutte depressive episoder hos noen pasienter og har i flere norske sykehus vært brukt i utprøvende behandling. Samtidig er det en medisinsk potent substans med et relativt smalt terapeutisk vindu. Bivirkninger ved høye doser kan inkludere dissosiasjon, hallusinasjoner, påvirkning av hjerte- og respirasjonssystemet og risiko for avhengighet ved gjentatt bruk utenfor klinisk setting.
Nettopp dette spennet – fra potensielt livreddende behandling til risiko for misbruk – gjør ketamin til et stoff helsemyndigheter både ønsker å utforske som behandling og kontrollere hardt som narkotikum.
Hva betyr dette for pasienter og klinikere?
Endringen i narkotikaforskriften vil få praktiske konsekvenser:
Pasienter må være oppmerksomme på begrensninger ved reise, siden ketamin/ esketamin nå har narkotikastatus.
Import og eksport av stoffene vil kreve særskilte tillatelser.
I klinisk praksis må forskrivere fortsatt forholde seg til gjeldende reseptgruppe-regler, men også være bevisste på kontrollkravene.
For helsepersonell åpner dette spørsmål om hvordan balansen mellom tilgang til ny behandling og misbrukskontroll best kan håndteres, både i Norge og internasjonalt.
