FHI-studie: 1,2 millioner flere fastlegekonsultasjoner enn ventet i 2024 

En ny studie viser at økningen i stor grad skyldes flere konsultasjoner for luftveisinfeksjoner, utmattelse, psykiske plager og kognitive symptomer som hukommelses- og konsentrasjonsvansker. Studien er publisert det anerkjente tidsskriftet Archives of Public Health.

1,2 millioner flere konsultasjoner enn forventet

I 2024 ble det registrert totalt 17,8 millioner konsultasjoner i primærhelsetjenesten (fastleger og legevakt). Dette er om lag 1,2 millioner flere konsultasjoner enn forventet, tilsvarende en økning på 7,1 prosent, sammenlignet med et beregnet nivå basert på utviklingen i perioden 2010–2019.

– Økningen er betydelig og vedvarende. Vi ser at konsultasjoner for en rekke tilstander har ligget høyere enn forventet siden 2020–2022, og at avvikene har forsterket seg fram mot 2024, sier seniorforsker Richard Aubrey White ved Folkehelseinstituttet, som er hovedforfatter av studien

Tar høyde for økt fastlegebruk før pandemien

Antall konsultasjoner i primærhelsetjenesten var allerede økende før koronapandemien. Mulige forklaringer på denne utviklingen er blant annet en aldrende befolkning, at flere oppsøker helsetjenesten oftere enn tidligere, og endringer i diagnosekriterier.

Forskerne har tatt høyde for denne underliggende trenden i analysen ved å modellere et forventet nivå for 2024 basert på utviklingen i årene før pandemien.

– Vi målte økningen utover den trenden vi allerede så før pandemien. Selv når vi justerer for at konsultasjonene uansett ville ha økt, ser vi nesten 1,2 millioner flere konsultasjoner enn forventet, forklarer White.

Betydelig belastning på fastlegetjenesten

Ifølge White representerer 1,2 millioner ekstra konsultasjoner en klar utfordring for helsetjenesten.

– Dette er en betydelig og vedvarende belastning på primærhelsetjenesten. For å kunne planlegge helsetjenestene fremover, er det avgjørende å forstå hva som driver denne utviklingen, sier han

Peker på nye risikofaktorer etter 2020

Ifølge White kan økningen i konsultasjoner ikke forklares av én enkelt faktor. I studien skisserer forskerne to hovedhypoteser: enten at det har kommet nye risikofaktorer etter 2020, eller at eksisterende trender fra før pandemien har blitt akselerert.

– Før pandemien så vi allerede en økende bruk av primærhelsetjenesten, blant annet knyttet til demografi, medisinsk praksis og samfunnsutvikling. Spørsmålet er om det etter 2020 har kommet nye belastninger som har forsterket denne utviklingen, sier White.

Forskerne understreker at studien ikke kan fastslå årsakssammenhenger, men at analysene viser et tydelig avvik fra den forventede utviklingen basert på før-pandemiske trender.

Luftveisinfeksjoner og utmattelse på topp

Studien viser at enkelte diagnosegrupper bidrar langt mer enn andre til økningen. De ti diagnosekodene med flest ekstra konsultasjoner i 2024 sto samlet for rundt 1,3 millioner ekstra konsultasjoner, altså mer enn det totale nettooverskuddet.

De største bidragene kom fra:

• Luftveisinfeksjoner: ca. 326 000 ekstra konsultasjoner (+20 %)

• Utmattelse: ca. 205 000 ekstra (+70 %)

• Psykiske symptomer/plager: ca. 189 000 ekstra (+87 %)

• Akutte stressreaksjoner: ca. 182 000 ekstra (+76 %)

• Depresjonsfølelse: ca. 127 000 ekstra (+133 %)

• Konsentrasjonsvansker/hyperkinetisk forstyrrelse: ca. 113 000 ekstra (+116 %)

• Hukommelsesforstyrrelser: ca. 39 000 ekstra (+63 %)

Forskerne påpeker at noen andre diagnoser hadde færre konsultasjoner enn forventet, noe som trekker totalen noe ned.

Barn, unge og unge kvinner skiller seg ut

Økningen er ikke jevnt fordelt i befolkningen. For enkelte symptomer er de relative økningene særlig store blant barn og unge.

For hukommelsesforstyrrelser var den høyeste relative økningen:

• barn 5–14 år: +174 %

• kvinner 20–29 år: +173 %

• jenter 15–19 år: +146 %

– Årsakene til disse forskjellene er ikke kjent og kan være sammensatte, blant annet knyttet til ulik helsetjenestebruk i ulike grupper, sier White

Sammenfall med covid-19-smitte

Forskerne undersøkte også om det var en tidsmessig sammenheng mellom økt bruk av primærhelsetjenesten og perioder med høy covid-19-smitte i befolkningen. For flere tilstander – blant annet luftveisinfeksjoner, utmattelse og hukommelsesproblemer – fant de en statistisk korrelasjon.

– Vi kan ikke fastslå årsakssammenhenger. En korrelasjon betyr ikke nødvendigvis at covid-19 er årsaken, men funnene er forenlige med at gjentatte koronainfeksjoner i befolkningen kan ha bidratt til noe av økningen, understreker White.

Studien kan ikke skille mellom akutt covid-19 og langvarige plager etter covid-19 i tilgjengelige registerdata.

Færre covid-diagnoser – flere diffuse symptomer

Et annet funn er at direkte covid-19-diagnoser i 2024 kun forklarer rundt 5 prosent av det totale overskuddet av konsultasjoner. Samtidig holder konsultasjoner for mer sammensatte symptomer som utmattelse, psykiske plager og kognitive vansker seg klart over forventet nivå.

Forskerne peker på at dette kan ha sammenheng med endrede testanbefalinger og manglende egen diagnosekode for senfølger etter covid-19 i primærhelsetjenesten.

Betydelig belastning på fastlegetjenesten

Ifølge White representerer 1,2 millioner ekstra konsultasjoner en klar utfordring for helsetjenesten.

– Dette er en betydelig og vedvarende belastning på primærhelsetjenesten. For å kunne planlegge helsetjenestene fremover, er det avgjørende å forstå hva som driver denne utviklingen, sier han

Kan få betydning for helsepolitikken

Forskerne understreker at studien er observasjonsbasert og ikke kan fastslå årsaker. Samtidig peker de på at funnene kommer i en periode hvor Norge har hatt vedvarende sirkulasjon av SARS-CoV-2 i befolkningen, og hvor barn og unge i liten grad har vært omfattet av spesifikke forebyggende tiltak.

Studien bygger på data fra Det norske syndromiske overvåkingssystemet (NorSySS) og er justert for befolkningsendringer, alder og kjønn

.