Kraftig økning i spiserørskreft i Norge – livsstil pekes ut som viktig årsak

– Totalt har forekomsten av spiserørskreft økt med over 50 prosent i perioden vi har undersøkt. Menn rammes langt oftere enn kvinner, sier Trude Eid Robsahm, forsker ved Kreftregisteret og en av hovedforfatterne bak studien.

I dag får rundt 360 personer diagnosen spiserørskreft hvert år i Norge. Av disse er om lag 270 menn og 90 kvinner. Tidlig på 1990-tallet ble det registrert rundt 150 nye tilfeller årlig. De siste fem årene har gjennomsnittet ligget på mer enn det dobbelte.

Én krefttype driver økningen

Spiserørskreft deles hovedsakelig inn i to typer: adenokarsinom og plateepitelkarsinom. Det er førstnevnte som står for nesten hele økningen.

Adenokarsinom utgår fra kjertelvev i den nedre delen av spiserøret og er i dag den dominerende krefttypen. Den utgjør nå over 70 prosent av alle tilfeller av spiserørskreft i Norge.

– Denne kreftformen er tett knyttet til overvekt og kronisk reflukssykdom, ofte omtalt som halsbrann. Utviklingen vi ser, henger sannsynligvis sammen med økende forekomst av overvekt i befolkningen, særlig blant menn, sier Robsahm.

Studien som er publisert i Clinical Epidemiology viser at økningen er mest uttalt hos menn over 70 år, både når det gjelder nye tilfeller og dødelighet.

Nedgang for «klassisk» spiserørskreft

Samtidig går forekomsten av plateepitelkarsinom tydelig ned. Denne krefttypen, som tidligere var den vanligste, har falt med rundt 40 prosent siden begynnelsen av 1990-tallet.

– Plateepitelkarsinom er sterkt knyttet til røyking og høyt alkoholkonsum. Nedgangen vi ser, setter vi særlig i sammenheng med at færre røyker i dag enn tidligere, forklarer Robsahm.

Høy dødelighet – til tross for bedre behandling

Til tross for medisinske fremskritt og mer målrettet behandling, er prognosen ved spiserørskreft fortsatt dårlig. Fem år etter diagnose er færre enn 30 prosent av pasientene i live, uavhengig av krefttype.

Forskerne peker på at mange pasienter fortsatt får diagnosen sent i sykdomsforløpet, ofte når kreften allerede har spredt seg.

Magekreft går motsatt vei

Mens spiserørskreft øker, viser studien en tydelig nedgang i både forekomst og dødelighet av magekreft i Norge. Nedgangen er særlig markant for såkalt ikke-kardia magekreft.

– Dette henger trolig sammen med redusert forekomst av Helicobacter pylori-infeksjon, en bakterie som kan føre til kronisk betennelse og kreft i magesekken. Bedre hygiene, endrede kostholdsvaner og folkehelsetiltak har sannsynligvis spilt en viktig rolle, sier Robsahm.

Samtidig understreker hun at dødeligheten fortsatt er høy for dem som rammes av magekreft.

– Forebygging virker

Globalt rammes nær 1,5 millioner mennesker hvert år av kreft i spiserør og magesekk, og over én million dør av sykdommene. Ifølge forskerne gir de norske tallene et tydelig budskap.

– Studien understreker betydningen av forebygging og tidlig diagnostikk. Nedgangen i magekreft viser at folkehelsetiltak faktisk har effekt. Samtidig er økningen i spiserørskreft, særlig adenokarsinom, en ny utfordring som peker direkte mot livsstil og overvekt, sier Robsahm.

Hun mener funnene bør brukes aktivt i videre arbeid med forebygging, økt bevissthet om risikofaktorer og bedre tidlig oppdagelse av sykdommen.