Tema: Kliniske studier
Ahus lykkes med kliniske kreftstudier – Schjesvold etterlyser endringer ved OUS
Mens Akershus universitetssykehus (Ahus) og forskningsleder Jostein Dahle har bygget opp høy aktivitet innen kliniske kreftstudier, mener kreftlege Fredrik Schjesvold at strukturer ved Oslo universitetssykehus (OUS) bremser utviklingen. – Vi plukker ikke engang den lavthengende frukten, sier han.
Publisert
Sist oppdatert
Schjesvold mener byråkrati, lønnsforskjeller og økonomiske prioriteringer gjør at Norge ifølge ham ikke kommer til å bli «verdensledende på kliniske studier».
Samtidig viser praksis ved Akershus universitetssykehus (Ahus) at det er mulig å organisere kliniske studier på en helt annen måte enn ved OUS – med både høy aktivitet og tydelig gevinst for avdelingene.
– Det er veldig interessant at det er så stor forskjell i praksis mellom OUS og Ahus, mener forskningsleder på onkologisk avdeling på Ahus, Jostein Dahle, som peker på konkrete grep sykehuset har tatt for å styrke innsatsen innen kliniske studier.
– Kommer ikke til å skje
Schjesvold deltok før jul på et møte i Cancer Mission Hub, der kliniske studier var et av hovedtemaene. Der ble det igjen snakket om å løfte Norge til verdensklasse.
«Vi skal igjen doble antall studier, og bli i verdensklasse på kliniske studier. Dette kommer dessverre ikke til å skje; vi plukker ikke engang den lavthengende frukten», skriver Schjesvold på LinkedIn.
Han peker på tre forhold han mener er relativt enkle å rette opp, men som likevel møter motstand i systemet – spesielt ved OUS: Lønnsnivå for studiesykepleiere, håndtering av studieinntekter og manglende fysisk tilrettelegging.
Klinikksjef for kreftklinikken på OUS, Sigbjørn Smedland, er uenig i flere av påstandene fra Schjesvold. Hele tilsvaret fra OUS-ledelsen kan du lese her.
Urimelige lønnsforskjeller
Det første gjelder lønn og rekruttering av studiesykepleiere. Schjesvold beskriver store og urimelige lønnsforskjeller mellom erfarne studiesykepleiere og nyansatte sykepleiere uten studieerfaring ved OUS.
«I dag er det slik ved OUS at en nyansatt sykepleier uten erfaring med kliniske studier, kan ha flere titalls tusen mer i lønn enn den erfarne studiesykepleieren som står for opplæringen», skriver han.
Ifølge Schjesvold har kreftklinikken ved OUS diskutert behovet for en egen lønnsstige i flere år, uten at noe har skjedd.
Samtidig mener han at overskuddet fra kliniske studier i for stor grad trekkes inn i den ordinære sykehusdriften, i stedet for å komme studiemiljøene til gode.
Ahus: – Inntektene går tilbake til avdelingen
Ved Ahus beskriver forskningsleder Jostein Dahle en helt annen praksis.
Han forteller til HealthTalk at de ikke har overskudd av studieaktiviteten på avdelingsnivå, men helsevesenet sparer store penger i medikamentutgifter.
– Vi bruker alle inntektene fra studiene til å lønne forskningssykepleiere som er nødvendige for å gjennomføre studiene. Inntektene er svært variable fra år til år, så det er viktig at ledelsen tør å satse på at det blir fremtidige inntekter som kan dekke eventuelle underskudd som kan komme i år med lavere studieaktivitet slik at vi kan beholde de ansatte, sier Dahle.
Han mener dette er mulig å gjøre hvis man vet at alle inntektene kommer tilbake til avdelingene som faktisk gjør studiene.
– I løpet av de siste seks årene har vi nå klart å bygge opp en relativt stor seksjon for kliniske kreftstudier, og det hadde ikke vært mulig hvis vi ikke hadde fått inntektene fra studiene direkte tilbake til avdelingen, sier han.
Ved onkologisk avdeling på Ahus er praksis ifølge Dahle å si ja til alle industristudier, samtidig som man kontinuerlig jobber med forenkling av rutiner.
- Hva er de viktigste grepene dere har gjort ved Ahus for å lykkes så godt som dere har gjort de siste årene?
At vi har våget å satse på at antall studier vil øke og at vi har ansatt forskningssykepleiere tilsvarende. Vi har hatt tett dialog med industrien for å finne ut hva som er viktig for dem, forklarer Dahle.
Han peker på at legemiddelindustrien trenger at Ahus svarer ut studieforespørsler raskt, så her på sykehuset har de satt en intern frist på fem dager.
– Vi har også hatt stort fokus på å levere pasienter raskt og som lovet til studiene og med god kvalitet på dataene. Vi har ansatt «medical leads» for å håndtere alle forespørsler i samarbeid med koordinerende forskningssykepleier. Medical leads er også hovedutprøvere for mange av studiene.
Forskningslederen på onkologisk avdeling forteller at de har en intern policy om å si ja til alle industristudieforespørsler, fordi de av erfaring vet at det tar lang tid å starte dem opp.
– Hvis det blir problemer med kapasitet når studiene faktisk starter, så ansetter vi heller en ny forskningssykepleier enn å si nei til studien.
Ahus har også opprettet en egen seksjon for kliniske kreftstudier som ifølge Dahle gir bedre arbeidsmiljø og ledelse for forskningssykepleierne.
– Når vi har hatt problemer med laboratoriekapasitet på samarbeidende avdelinger har vi løst dette ved å opprette egen lab og ansette bioingeniør.
– Kliniske studier er integrert i driften
Schjesvolds andre hovedpunkt gjelder finansiering av vanlige undersøkelser i akademiske studier. Han mener det er urimelig at kostnader for standard behandling i økende grad belastes studiebudsjettene.
«Stadig høyere betalingskrav for vanlige prosedyrer som ekkokardiografi, radiologiske undersøkelser og aferese, gjør at akademiske studier blir mer og mer vanskelig å finansiere», skriver han.
Også her beskriver Dahle en annen praksis ved Ahus.
«Hvis behandling er standard, så dekkes det av Ahus i akademiske studier», skriver han som svar til Schjesvold på LinkedIn, og viser til at kliniske studier der i stor grad er integrert i ordinær pasientbehandling.
Fysisk tilrettelegging og struktur
Schjesvold peker også på manglende fysisk tilrettelegging for kliniske studier, blant annet i nye sykehusbygg.
«For å drifte et senter med kliniske studier, er man helt avhengig av samlokalisasjon av pasienter, sykepleiere, leger og annet personell», skriver han.
Ved Ahus har studiesykepleierne kontorplass i poliklinikken, med kort vei til sengepost og laboratorium. Avdelingen har også investert i nytt dataverktøy (Clinical Trial Management System) for planlegging og gjennomføring av studier, og etablert en egen seksjon for kliniske studier.
Ifølge Dahle har Ahus inkludert rundt 300 pasienter i kliniske studier de siste fire årene ved onkologisk avdeling, og mer enn 1000 kreftpasienter siden 2019 totalt ved sykehuset.
Til sammenlikning har OUS et langt større pasientgrunnlag, men offentlig tilgjengelige tall for studieinkludering på avdelingsnivå foreligger i begrenset grad.
– Sparte penger må føres tilbake
Begge forskerne er enige om at kliniske studier gir betydelige økonomiske gevinster for helsesektoren, blant annet gjennom gratis legemidler og eksterne inntekter.
«Kliniske studier er en økonomisk plussaktivitet. Men det krever stillinger og strukturer som faktisk jobber med dette – og det finnes knapt i dag», skriver Schjesvold.
«Helt enig i at helsesektoren sparer store penger på medikamenter ved å gjøre kliniske studier. Noen av disse pengene må føres tilbake til de som gjør studier», skriver Dahle.
