Yngre med benmargskreft får dårligere behandling enn eldre: – En merkelig situasjon

Kvadruppel behandling – en kombinasjon av daratumumab eller isatuximab sammen med VRD (Velcade (bortezomib), Revlimid (lenalidomid) og dexametason) – er i dag standard og godkjent for eldre myelomatosepasienter i Norge. 

For yngre pasienter er bildet derimot mer komplisert. 

– Det pussige er at de unge i praksis ikke får det samme som de eldre, selv om europeiske retningslinjer anbefaler det, sier Fredrik Schjesvold, myelomatose-ekspert og leder for Oslo myelomatosesenter.

I siste episode av HealthTalk-podcasten diskuterer han, overlege Frida Bugge Askeland og den internasjonale myelomatose-eksperten Philippe Moreau kvadrupelbehandling av myelomatosepasienter.

– Absurd situasjon

For yngre pasienter inngår høydosebehandling med autolog stamcellestøtte (HMAS) som en del av forløpet, men denne kombinasjonen er ikke metodevurdert i Norge. 

Se podcast-episoden med Fredrik Schjesvold, Frida Bugge Askeland og Philippe Moreau her:

– Vi kan gi nøyaktig den samme behandlingen uten HMAS, men ikke med. HMAS er en generisk behandling som ikke vurderes økonomisk, så dette er egentlig en helt absurd situasjon, sier han. 

Han forteller at mange unge pasienter i dag velger å få det som er godkjent for eldre, fordi både pasienter og behandlere ser på det som en bedre behandling. 

– Det er nå sendt søknad om å få kvadruppel behandling godkjent også for yngre pasienter, og jeg håper virkelig det blir endret snart.

– Norge henger etter på tilgang til nye legemidler

Schjesvold peker på at situasjonen for pasienter som har vært behandlet med anti-CD38-antistoffer som isatuximab og daratumumab også er utfordrende. 

– Når man har brukt opp disse legemidlene, står man igjen med færre alternativer. I Norge har vi pomalidomid og cyclofosfamid, som fortsatt gir effekt, men vi mangler tilgang til viktige legemidler som elotuzumab og belantamab, sier han. 

Elotuzumab har vært godkjent i Europa i mange år, mens belantamab nylig fikk europeisk godkjenning. 

– Begge ville vært gode alternativer for norske pasienter. I dag står vi i praksis igjen med immunterapi, og teclistamab er per nå det eneste bispesifikke antistoffet som er godkjent i Norge.

– Ikke spar på medisiner for senere

Schjesvold mener at diskusjonen om sekvensering av behandlinger ofte får for stor plass. 

– Det viktigste er ikke å spare på legemidler, men å bruke den best dokumenterte behandlingen som finnes for pasientens situasjon her og nå. Man bør heller dosejustere enn å avslutte en effektiv behandling, sier han. 

Å velge et svakere regime bare for å bevare alternativer til senere, mener han kan være direkte skadelig. – Det kan redusere pasientens overlevelse. Vi vet egentlig lite om hva som er optimal sekvensering, så det tryggeste er å gi den beste behandlingen til enhver tid.

– Immunterapi vil dominere de neste årene

Når Schjesvold ser fremover, er han optimistisk. 

– Bispesifikke antistoffer har nå vist overlevelsesgevinst i andre linje. Det er helt nytt, og vil bli presentert mer på ASH-kongressen i desember. 

Han tror immunterapi vil være en sentral del av behandlingen i løpet av få år. 

– Innen fem år vil dette være godkjent i Europa og USA, og forhåpentligvis også i Norge. Jeg tror CAR T-celleterapi vil bli godkjent i Norge i løpet av få år. Vi vil ha mange flere gode alternativer ved tilbakefall enn vi har i dag. 

Samtidig forventer han at forskjellsbehandlingen mellom unge og eldre forsvinner. 

– Jeg er trygg på at både daratumumab og isatuximab vil bli godkjent for unge pasienter. Dagens situasjon er vanskelig å forsvare, sier han.