Tema: Kliniske studier
Kreftsjefen på OUS om Schjesvold-påstander: – Det er ikke riktig
Norges ledende studielege, Fredrik Schjesvold, påstår at manglende lønnstige for studiesykepleiere, stadig høyere betalingskrav for standardprosedyrer og ny prosedyre for industrisamarbeid hemmer kliniske studier ved Oslo universitetssykehus (OUS). Nå tar klinikksjef Sigbjørn Smeland til motmæle.
Publisert
Sist oppdatert
– Det er ikke riktig.
Det er det korte svaret fra Sigbjørn Smeland, klinikkleder ved kreftklinikken på OUS, når han får høre Schjesvolds LinkedIn-påstand om OUS-bruken av inntekter fra kliniske studier og om finansiering av standardundersøkelser i akademiske studier.
Kritisk mot dagens system
Fredrik Schjesvold, som leder Oslo Myelomatosesenter, er den legen og forskeren i Norge som er og har vært involvert i flest kliniske studier de siste ti årene.
Benmargskrefteksperten er ikke redd for å ta bladet fra munnen, og har i en tidligere HealthTalk-sak offentlig kritisert arbeidsgiver, altså ledelsen ved OUS, for å ha motvilje mot tett samarbeid med industrien. Ifølge han går dette utover mulighetene for å styrke satsingen på kliniske studier.
I et innlegg på LinkedIn før jul kom Schjesvold med en rekke påstander om «lavthengende frukt» som OUS-ledelsen ikke har vilje til å endre på.
Blant annet hevder Schjesvold at erfarne studiesykepleiere ved OUS i dag kan ha lavere lønn enn nyansatte sykepleiere uten studieerfaring, og at lønn i liten grad justeres etter ansettelse.
Lite rom for individuelle tillegg
– Hvordan er dagens praksis for lønnsfastsettelse og lønnsutvikling for studiesykepleiere ved OUS?
– Lønnsfastsettelse og lønnsutvikling for studiesykepleiere følger samme retningslinjer og avtaleverk som sykepleiere og spesialsykepleiere generelt i OUS og i henhold til sentrale avtaler mellom partene i arbeidslivet, svarer Smeland.
Han peker på at OUS i tillegg har en egen intern retningslinje for lønnspolitikk.
– Dette innebærer en individuell lønnsvurdering ved ansettelse. Lønn justeres deretter i årlige lønnsoppgjør, men der det i liten grad har vært rom for individuelle tillegg de siste årene.
Utover dette kan det ifølge klinikksjefen gis særskilt tillegg ved endring av stillingsinnhold eller for å rette opp i utilsiktede skjevheter.
– Samlet sikrer denne praksisen en korrekt og forutsigbar lønnsinnplassering som ivaretar foretakets behov for kompetent personell og som inkluderer individuell vurdering og samtidig er i tråd med gjeldende overenskomster og vår praksis. Dette innebærer et felles grunnlag for likebehandling og kvalitet i lønnsvurderinger på tvers av klinikker og enheter.
– Ser dere en risiko for at dagens praksis kan påvirke rekruttering og stabilitet i studiemiljøene?
– Det viktigste er å gjøre en god vurdering ved ansettelse og basert på de kriteriene som er beskrevet over og i det at det ikke oppstår utilsiktede lønnsmessige skjevheter i miljøene og der vi har mekanismer for å rette opp i slike. Vi har i dag god rekruttering av studiesykepleiere.
Avviser Schjesvolds påstander
I LinkedIn-innlegget påstår Schjesvold at overskuddet fra kliniske studier i stor grad trekkes inn i den ordinære sykehusdriften.
– Det er ikke riktig, sier Smeland, som understreker at inntekter fra kliniske studier i stor grad går til å finansiere studievirksomheten.
– En dog er det slik at når studieaktiviteten er lavere enn forventet finansieres kliniske studier av den ordinære sykehusdriften.
Klinikklederen sier videre at inntekter fra kliniske oppdragsstudier går til de avdelingene som gjennomfører studiene og skal dekke kostnader slik det fremgår av fremforhandlet budsjett for studien.
– Dette inkluderer angitte personalkostnader for studiesykepleier og lege/prosjektleder, internt dekningsbidrag og honorering av serviceavdelingene.
Smeland er klar på at overskudd vil kunne oppstå dersom gjennomføringen er mindre ressurskrevende enn forutsatt i budsjettet for studien og/eller at rekrutteringen er høyere enn forutsatt.
– De samlede inntektene forutsettes å bli disponert fortløpende i disse avdelingene for å dekke ressursbehovene knyttet til oppdragsstudier, eventuelt også til forskerinitierte studier.
Ifølge Smeland er disse prinsippene regulert i interne retningslinjer.
– I dette ligger at vi forskutterer aktivitet og dermed inntekter og som innebærer en økonomisk risiko for den ordinære sykehusdriften når studieaktivteten er lavere enn forventet, sier han.
Uenig i påstand om kostnader
Schjesvold mener videre at kostnader for standard undersøkelser og behandling i økende grad belastes studiebudsjettene, noe han mener svekker muligheten for akademiske studier. Smeland mener også dette er feil.
– Standard behandling belastes etter gjeldende regler for ISF (Innsatsstyrt Finansering)-refusjon. Vi krever ISF-refusjon for studiespesifikke pasientkontakter ved akademiske studier når det ikke foreligger ekstern finansiering som skal dekke dette som det oftest er ved industristudier.
Han peker videre på at det ikke er tilsvarende muligheter for å få HELFO-refusjon for studiespesifikke undersøkelser på polikliniske pasienter.
– Serviceavdelingene i OUS (radiologi, laboratorianalyser mv.) internfakturerer akademiske studier for studiespesifikke undersøkelser og aktiviteter, men med priser lavere enn selvkost.
Smeland legger til at OUS arbeider for en forenkling i beslutningsprosessene rundt bruk av radiologi og laboratorieanalyser i industristudier.
– Det innebærer at vi både kan raskere komme i gang med akademiske studier eller respondere på forespørsler fra industrien.
Vil rydde i ansattes personlige inntekter
Schjesvold tredje bekymring er nye OUS-prosedyrer for samarbeid med industrien. Han er redd for at mer rigide prosedyrer kan føre til mer byråkrati og redusert studieaktivitet.
Smeland bekrefter at de er i ferd med å etablere nye prosedyrer for samarbeid med industrien.
– Men det er lagt til grunn at vi ønsker økt samarbeid med industri om kliniske studier og OUS sin svært aktive rolle i samarbeidsfora mellom akademia og industri som NorTrials og Connect illustrerer dette tydelig, mener Smeland.
Han mener sykehuset anser bidrag i rådgivning (Advisory boards,) i tidlig fase i et utviklingsløp av et medikament som viktig, blant annet for at nye medikamenter skal komme norske pasienter tidlig til gode.
– Men vi rydder i hva som er ansattes personlige inntekter fra dette og hva som er inntekter som skal tilfalle sykehusavdelingene som bistår industrien. Avtalen skal være mellom industri og institusjon og at midler tilføres miljøet og ikke enkeltpersoner.
Klinikksjefen sier dette fungerer godt og er akseptert av deres samarbeidspartnere på industrisiden.
– Det er ikke planlagt andre endringer enn de som gjelder grensen mellom hva som skal vurderes som ansattes eventuelle bierverv og hva som skal vurderes som et oppdrag til sykehuset. Dette vil åpenbart være tillitsskapende i samfunnet og bidra til å sikre habilitet og transparens, konstaterer han.
