Norske klinikere: Derfor bør leger delta i industriens «advisory boards»
Norske leger både kan og bør delta i rådgivende ekspertgrupper (advisory boards) for legemiddelselskaper, mener onkologene Jon Riise og Petter Brandal. – Kan gi faglige gevinster og komme pasientene til gode.
Et «advisory board» består vanligvis av et mindre antall klinikere og representanter fra industrien som diskuterer studiedata, behandlingsstandarder og faglige vurderinger rundt nye og eksisterende legemidler.
Jon Riise, leder ved Avdeling for kreftbehandling på OUS, beskriver formålet slik:
– Det vanligste vi norske leger bidrar med er å si noe om resultatene av en klinisk studie industrien har gjort, og hva disse resultatene har å si for norsk praksis. Hva tenker vi om resultatene, og er de relevante for oss? sier Riise i en artikkel på Legemiddelindustriens (LMIs) nettsider.
Habilitetskonflikt
Habiliteten til norske klinikere som tar på seg verv og oppgaver for industrien har lenge vært et tema for diskusjon. Norske spesialister har tidligere blitt vurdert som inhabile i arbeid med metodevurderinger for Direktoratet for medisinske produkter fordi de har gjort oppdrag for legemiddelselskapene, blant annet deltakelse i «advisory boards»
Dette gjaldt blant annet myelomatose-ekspert Fredrik Schjesvold, som i fjor ble nektet deltakelse i metodevurderingen av en myelomatose-medisin. Overlege Tobias Slørdahl valgte å trekke seg fra fremtidige metodevurderinger på grunn av saken.
Tidlig tilgang til ny kunnskap
Ifølge Riise kan deltakelse gi betydelig faglig verdi:
– Du får tilgang på studiedata tidligere enn du ellers ville fått – kanskje før det er publisert til og med. Dette er data som er relevante for den pasientgruppen du pleier å behandle. Jeg synes det har vært veldig spennende å sitte i «advisory boards».
For nevroonkolog og overlege Petter Brandal, som jobber på avdelingen til Riise, handler det om gjensidig nytte:
– Vi får informasjon om medikamentet på et litt mer praktisk nivå enn om man bare leser publikasjonene, og så får industrien den informasjonen de trenger fra oss. For eksempel kan det være hva som er standardbehandlingen i dag og hvilke profesjoner som er involvert i ivaretagelsen av pasientene.
Ryddighet og forankring er avgjørende
Begge legene understreker at deltakelse må skje innenfor tydelige rammer og med forankring i sykehusledelsen. Riise opplever at OUS-ledelsen stort sett er positiv til samarbeid, så lenge det organiseres ryddig og transparent.
Brandal er likevel tydelig på at ledelsen har siste ord:
– Ledelsen betyr alt. Sier de nei, så er det helt uinteressant hva jeg mener. Da blir det nei.