Sju år senere holdes lungekreften fortsatt i sjakk: – Fantastiske nyheter for pasientene
Etter sju års oppfølging har over halvparten av pasientene med ALK-positiv avansert ikke-småcellet lungekreft som fikk lorlatinib i førstelinje, fortsatt ikke fått sykdomsforverring.
Publisert
– Sjuårsdataene fra fase 3-studien CROWN bekrefter den langvarige effekten av lorlatinib hos tidligere ubehandlede pasienter med ALK-positiv avansert ikke-småcellet lungekreft, forteller overlege og professor Bjørn Henning Grønberg.
Etter sju år hadde pasientene som fikk lorlatinib 55 prosent sannsynlighet for fortsatt å være i live uten sykdomsforverring.
Etter en median oppfølgingstid på 83 måneder var median progresjonsfri overlevelse fortsatt ikke nådd. Det betyr at mer enn halvparten av pasientene som ble behandlet med lorlatinib, fortsatt ikke hadde fått sykdomsforverring. Til sammenligning var median progresjonsfri overlevelse 9,1 måneder hos pasientene som fikk crizotinib i kontrollarmen.
Hazard ratio for sykdomsprogresjon eller død var 0,19, tilsvarende en relativ risikoreduksjon på 81 prosent.
Lorlatinib (Lorviqua) er utviklet for å virke mot mutasjoner som kan gi resistens mot andre ALK-hemmere. Legemidlet er også designet for å trenge gjennom blod-hjerne-barrieren, noe som er viktig fordi ALK-positiv lungekreft har høy risiko for spredning til hjernen.
– Langvarig tumorrespons
Ved datakutt 31. oktober 2025 stod 66 av 149 pasienter i lorlatinib-armen fortsatt på behandling. I crizotinib-armen gjaldt det 4 av 142 pasienter. Studien inkluderte 296 tidligere ubehandlede pasienter med avansert ALK-positiv ikke-småcellet lungekreft, randomisert 1:1 til lorlatinib 100 mg én gang daglig eller crizotinib 250 mg to ganger daglig.
– Disse sjuårsresultatene fra CROWN-studien er bemerkelsesverdige. De viser ikke bare en langvarig tumorrespons, men representerer også et skifte i hva leger og pasienter kan forvente av behandling ved avansert ikke-småcellet lungekreft, sier Tony Shu-Kam Mok, professor ved Chinese University of Hong Kong og hovedutprøver i CROWN-studien.
Han peker særlig på kombinasjonen av langvarig progresjonsfri overlevelse og beskyttelse mot progresjon i hjernen med en tablettbehandling som tas én gang daglig.
– Det understreker hvor viktige disse resultatene er for lungekreftfeltet, sier Mok.
Bekrefter femårsdataene
Da femårsdataene fra CROWN ble presentert på ASCO 2024, omtalte lungekreftlege Bjørn Henning Grønberg resultatene som de beste han hadde sett i denne behandlingssituasjonen. Den gang viste studien at 60 prosent av pasientene som fikk lorlatinib var uten sykdomsprogresjon etter fem år, mot 8 prosent i crizotinib-armen.
Nå etter sju år er altså status at 55 prosent av pasientene i lorlatinib-armen fortsatt er uten sykdomsprogresjon.
– Dette er fantastiske nyheter for pasientene, sier Grønberg.
Han forteller at sjuårsdataene viser at effekten holder seg godt over tid. Hos pasientene som fortsatt var uten sykdomsforverring etter to år med lorlatinib, var 79 prosent fortsatt i live uten progresjon etter sju år. Forskerne skriver i abstractet at det kom svært få nye tilfeller av sykdomsforverring ved lengre oppfølging.
Et annet viktig funn er effekten i hjernen. I sjuårsanalysen ble det ikke registrert nye intrakranielle progresjonshendelser etter de første 30 månedene blant pasientene som fikk lorlatinib. Dette er klinisk viktig fordi ALK-positiv lungekreft har høy risiko for spredning til sentralnervesystemet.
Innført i Norge i 2022
Lorlatinib ble innført av Beslutningsforum 23. mai 2022 til behandling av voksne pasienter med ALK-positiv avansert ikke-småcellet lungekreft som ikke tidligere har fått behandling med en ALK-hemmer.
Grønberg mener derfor at de nye sjuårsdataene ikke endrer behandlingspraksis i Norge, men at de styrker dokumentasjonen for behandlingen som allerede er innført.
– Slik sett endrer ikke sjuårsdataene behandlingen i Norge, men de understreker at pasientene som står på behandlingen, får en effektiv behandling, sier Grønberg.
Bivirkningsprofilen uendret
Sikkerhetsprofilen var i tråd med femårsdataene. Grad 3/4-bivirkninger uansett årsak ble rapportert hos 77 prosent av pasientene i lorlatinib-armen og 57 prosent i crizotinib-armen. Behandlingsrelaterte bivirkninger førte til permanent seponering hos 5 prosent av pasientene som fikk lorlatinib og 6 prosent av pasientene som fikk crizotinib.
Det ble ikke registrert nye permanente seponeringer på grunn av behandlingsrelaterte bivirkninger etter de første 26 månedene med lorlatinib. Dosereduksjon ble rapportert hos 34 prosent av pasientene i lorlatinib-armen, men langtidseffekten var ifølge abstractet tilsvarende hos pasienter med og uten dosereduksjon.
