Samlet toppledere til hemmelig møte i Arendal - slik vil de styrke norsk livsvitenskap

Møtet var ikke del av det offisielle Arendalsuka-programmet. Målet var å finne konkrete veier til å løfte flere norske livsvitenskapsselskaper opp i «verdensligaen».

 Se videointervju med flere av møtedeltakerne lenger ned i saken.

Vanskelig for Norge

Bakgrunnen er at store internasjonale investeringer i økende grad går til USA og Asia, mens Europa sliter med å holde følgeUten sterke partnerskap og investeringsvilje nasjonalt, risikerer Norge å havne bakpå.

Globalt investerer AstraZeneca tungt: 1,5 milliarder euro i Spania, betydelige beløp i Singapore og hele 40–50 milliarder dollar i USA. Spørsmålet flere stilte var hvordan Norge kan tiltrekke seg en del av i disse milliardene og bli en tydelig stemme og innovativ motor i Europa.

Ambassadør: Må tenke nordisk

Sveriges ambassadør til Norge, Mikael Eriksson, deltok på møtet. Han mener livsvitenskap er et felt som krever grenseoverskridende samarbeid: – Det handler om konkurransekraft, og det er et område der man må arbeide sammen. Man kan ikke tenke nasjonalt.

Han peker på at AstraZeneca kan kombinere sin størrelse og kapasitet med oppstartsbedrifters smidighet – til gjensidig nytte. 

– Dette møtet handler mye om nettverksbygging. Konkrete resultater kommer senere, men dette er en manifestasjon av samarbeidet som skjer, ikke minst under AstraZenecas ledelse.

Norske helsedata som gullgruve

Nordic RWE er ett av kun to norske livsvitenskapsselskap som har blitt innlemmet i AstraZenecas Bioventure Hub i Göteborg. Medisinsk direktør Steinar Thoresen er tydelig på at det har betydd mye for selskapet å få bli med i huben. 

– Vi får tilgang til et globalt farmaselskap og hele apparatet med 3000 ansatte innen forskning og utvikling.

Han mener nøkkelen til internasjonal suksess er å synliggjøre verdien av norske helsedata: – Vi må få globale selskaper til å skjønne verdien av helsedatastyrt legemiddelutvikling og norske helseregistre. Det er den viktigste nøkkelen for å lykkes.

OUS: For lite forskning går videre til innovasjon

Bjørn Atle Bjørnbeth, administrerende direktør ved Oslo universitetssykehus (OUS), påpeker at samarbeidet mellom sykehus, universiteter og industri er avgjørende, men at for lite av forskningen ender som innovasjon eller nye bedrifter: 

– Vi er en kjempesvær forskningsinstitusjon og bidrar til omtrent halvparten av forskningen innen livsvitenskap i Norge i dag.

Han peker likevel på en utfordring: 

– En for liten andel av forskningen som skjer hos oss går videre til innovasjon og industridannelse.

Helse Sør-Øst: Tilgjengeliggjøring av helsedata er avgjørende

Terje Rootwelt, leder i Beslutningsforum og administrerende direktør i Helse Sør-Øst, beskriver møtet som en arena der mange dyktige aktører presenterte ulike ideer for offentlig og privat samarbeid: 

– Det var ikke et formelt møte med konklusjoner, men mange flinke folk la frem ulike former for samarbeid. Veldig interessant.

Han peker på én særlig prioritet: 

– Vår hovedoppgave er å legge til rette for dette, også på det formelle planet. Vi har en særlig rolle i å tilgjengeliggjøre helsedata – det er min «must win» i dette området. Her må vi bli flinkere.

Innovasjon som kontaktsport

Guro Bjøntegaard, daglig leder i AstraZeneca Norge, beskriver møtet som en fortsettelse av et partnerskap som har utviklet seg over tid. Hun peker på at innovasjon krever tid og tillit : 

– Innovasjon er en kontaktsport. Man må komme sammen rundt bordet, jobbe over tid, bli ordentlig kjent og skape tillit for å se muligheter.

Hun mener Norge må bli tydeligere i konkurransen om investeringene:

– Vi har en fantastisk mulighet i helsedataene våre, men de er ikke tilgjengelige raskt nok og på en måte som gjør at investeringene blir lettere å gjøre her enn i andre land.

Oslo Science City som kraftsenter

Christine Wergeland Sørbye, administrerende direktør i Oslo Science City, mener de sitter med en viktig del av svaret på hvordan Norge kan styrke konkurransekraften: 

– 70 prosent av all medisinsk forskning i Norge skjer innenfor Oslo Science City. Vi har store investeringer i nytt livsvitenskapsbygg og nytt sykehus som setter Norge på kartet på en helt ny måte.

Hun trekker paralleller til satsingene i Stockholm og København, der samarbeid mellom næringsliv, akademia og offentlige aktører gir betydelige resultater. 

– Samarbeidet med AstraZeneca er en utrolig god start for å sikre at Norge tar en aktiv rolle i en nordisk og europeisk konkurransekrafts-diskusjon.

Bioventure Hub – vekstplattform for oppstartsselskaper

Leder for AstraZenecas Bioventure Hub, Ulrika Edvardsson, forteller at huben tar inn selskaper i scale-up-fasen med potensial for synergier: 

– Vi har en «dare to share»-kultur. Det må ikke være konkurranse mellom selskapene i huben, og vi ser etter selskaper med riktig vitenskap og riktig mindset.

To norske selskaper – Nordic RWE og NaDeNO – er allerede inne. Edvardsson ser store muligheter for mer samarbeid: 

– Norge har infrastruktur som vi ikke har i Sverige, som biobanker og sterke miljøer innen kreftforskning. Det kan vi utnytte bedre.

LMI: Viktig å knytte seg til de beste

Leif Rune Skymoen, administrerende direktør i Legemiddelindustrien (LMI), mener at eksemplene fra møtet viser hva som skjer når aktører møtes: 

– Da vi kom i kontakt med Bioventure Hub, oppsto nye typer samarbeid. Det er kjempeviktig for Norge å få tilgang til slike miljøer.

Han minner om at AstraZeneca er det selskapet i Norden som investerer mest i forskning og utvikling, og ett av de største også globalt. 

– Å bygge sterkere bånd til slike miljøer er avgjørende for å styrke norsk helsenæring.

– Må jobbe sammen for pasientenes beste

For Bjøntegaard og Sørbye er målet klart: å bygge en konkurransedyktig livsvitenskapsnæring som tjener pasientene. 

– Totalt sett handler dette om å jobbe sammen for et bærekraftig helsesystem og en livsvitenskapsutvikling som kommer hele Norge og pasientene til gode, sier Bjøntegaard.