Krever nasjonal strategi for kronisk syke – HOD lover ingenting

ARENDALSUKA: Møtet «Kronisk kostnad vs. kronisk løsning: En bærekraftig helsetjeneste», som ble avholdt på Arendalsukas første dag, samlet forskere, helseledere, pasientorganisasjoner og industrirepresentanter for å diskutere hvordan helsetjenesten kan møte den økende byrden av kroniske sykdommer. 

Enorme kostnader

Ifølge professor Jonas Kinge ved Universitetet i Oslo er de fleste sykdommene som koster samfunnet mest kroniske: demens, slag, diabetes og depresjon.

Produksjonstapet som følge av disse sykdommene er like stort som hele Norges helsebudsjett. Fremover ventes særlig demens å drive kostnadene opp – fra 40 milliarder kroner i dag til nær 100 milliarder i 2050.

Seks grep fra LHL

Magne Wang Fredriksen, generalsekretær i LHL, mener tiden er overmoden for en helhetlig, nasjonal strategi .

Han la frem seks konkrete forslag:

1. Alle kronikere må få en individuell behandlingsplan – med reell og oppfølging.

2. Årskontroll for risikogrupper.

3. Tverrfaglige nettverk, etter ParkinsonNet-modellen.

4. Bedre bruk av teknologi, som digitale hjemmetreningsprogrammer.

5. Lavterskel rehabiliterings- og mestringstilbud.

6. Bedre koordinering på tvers av nivåene i helsetjenesten.

– Vi vet hva som virker, men vi gjør det ikke. Danmark og Nederland er i gang - Norge bør følge etter, sa Fredriksen.

Kostnad og gevinst på ulike hender

Flere innledere pekte på at tidlig innsats for kronisk syke kan gi store gevinster både for pasientene og for samfunnet. 

Christopher Bugge fra Oslo Economics brukte kronisk nyresykdom som eksempel: Tidlig innsats i sykdomsforløpet kan halvere behovet for kostbar dialysebehandling, men krever at ressursene flyttes til primærhelsetjenesten.

Problemet er at kostnader og gevinster havner på ulike budsjetter - og dagens finansieringssystem belønner ikke tidlig innsats. 

Bekeng: Lover ingenting

Statssekretær Karl Kristian Bekeng sier regjeringen må se på hvordan store pasientgrupper følges opp mer helhetlig, og trekker frem ParkinsonNet som et godt eksempel.

Men på spørsmål om en egen kronikerstrategi svarte han verken ja eller nei:

– Det er spennende, og flere av forslagene bør få fart uansett. Uten å love for mye passer dette godt med helsereformarbeidet til Jan Christian Vestre.