TEMA: Kols

ALDRI FOR SENT: – Aller viktigst er det å ikke røyke – det er aldri for sent å slutte. Å styrke kondisjon og muskler er viktig for å kunne holde seg fysisk aktiv. Det bidrar til bedre lungekapasitet generelt og bedre evne til å hoste opp slim. I tillegg kommer medikamenter som kan bedre pusten og bremse utviklingen, sier generalsekretær Helle Grøttum i LHL Astma og Allergi.

Foto: LHL Astma og Allergi/Hasselblad H3D LHL

LHL-leder om symptomer på kols: – Gå til legen tidlig

– Mange går med hoste og følelse av tung pust i mange år før de går til lege. Da er gjerne lungefunksjonen betydelig nedsatt, og behandlingen kommer sent i gang, sier generalsekretær Helle Grøttum i LHL Astma og Allergi.

Irene Bergwitz-Larsen Journalist

Publisert mandag 06. februar 2023 - 11:27 Sist oppdatert torsdag 09. februar 2023 - 09:26

Denne uken har HealthTalk satt søkelyset på sykdommen kronisk obstruktiv lungesykdom, mest kjent som kols. Blant annet har vi snakket med Jan Frode Hagstrøm (60), som fikk kols da han var 40 år, uten å ha røyket. Vi har også snakket med en rekke fagpersoner på feltet om forebygging, diagnostisering og behandling av sykdommen.

Kommer sent i gang

Det er eksponering fra skadelige partikler fra luft, tobakksrøyk, industristøv, gruvestøv og landbruk som er de største risikofaktorene for å utvikle kols, ifølge generalsekretær Helle Grøttum i LHL Astma og Allergi. Hun mener det er viktig å gå til legen så tidlig som mulig, om man får symptomer.

– Mange går med hoste og følelse av tung pust i mange år før de går til lege. Da er gjerne lungefunksjonen betydelig nedsatt, og behandlingen kommer sent i gang, sier Grøttum.

LES ALLE KOLS-SAKENE HER:

Lungelege om kolsmedisiner

LHL-leder om symptomer

Lungelege om risikofaktorer

Jan Frode (60) fikk kols uten å ha røyket

Jo tidligere, jo bedre

De første symptomene og plagene ved kols er ofte morgenhoste og økt slimproduksjon, ifølge generalsekretæren.

– Kolspasienter kan også få astmatiske anfall, fordi slimhinnene er betente og reaktive. Det innebærer at bronkiene kan reagere på kald luft, virusinfeksjoner, støv og forurensninger i lufta, forteller hun.

Lytt til HealthTalks siste podcast her:

Jo tidligere tiltak settes inn, dess bedre er prognosen, vektlegger Grøttum.

– Aller viktigst er det å ikke røyke – det er aldri for sent å slutte. Å styrke kondisjon og muskler er viktig for å kunne holde seg fysisk aktiv. Det bidrar til bedre lungekapasitet generelt og bedre evne til å hoste opp slim. I tillegg kommer medikamenter som kan bedre pusten og bremse utviklingen, sier generalsekretæren.

Lungerehabilitering

Hun forteller at mange har nytte av lungerehabilitering der man blant annet lærer om riktig bruk av medisiner, hvilke muskler det er nyttig å styrke, tips om pusteteknikk og hvilestillinger.

– Vi oppfordrer alle med kols til å be legen om en årlig kontroll av sin kols. Der sjekkes lungefunksjonen, medisinteknikk, røykevaner og kosthold, sier Grøttum.

Hun anbefaler å ta en titt på den digitale kolsskolen som LHL lanserte i starten av desember. Den består av fire moduler med små filmsnutter med råd og veiledning fra fagpersoner. Panelet består av en lege, en sykepleier, en ernæringsfysiolog, en fysioterapeut, en psykolog og en bruker som informerer om hvordan man kan få et så godt liv som mulig med kols.

Fakta om kols:

Kols står for kronisk obstruktiv lungesykdom. Sykdommen skyldes vanligvis langvarig røyking og at slimhinnene i luftveiene blir betente over lang tid. Det kan føre til langvarig hoste, tung pust ved anstrengelser og slim fra lungene med oppspytt.
De klassiske symptomene er luftveissymptomer i form av tungpust, hoste og/eller pipende pust. For å stille diagnosen må man i tillegg ha påvist nedsatt lungefunksjon ved pusteprøve separat ved to anledninger. Diagnosen krever altså to ting: symptomer og spirometri med nedsatt lungefunksjon. En spirometri med dårlige verdier er i seg selv ikke ensbetydende med kols, så lenge det ikke også foreligger symptomer.
Vi regner med at 13% har kols på verdensbasis, og data fra HUNT og Tromsø-undersøkelser tilsier at forekomsten ligger rundt 6-7% i Norge, ifølge Sigrid Anna Aalberg Vikjord som er lungelege og forsker ved HUNT forskningssenter, Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU. Hun forteller at disse tallene er usikre og at de varierer avhengig av kriterier, populasjon og land.
Kols er den tredje ledende dødsårsaken både i Norge og på verdensbasis. Personer med kols dør oftest av ledsagende hjerte- og karsykdommer eller infeksjoner.

Kilde: Sigrid Anna Aalberg Vikjord, lungelege og forsker ved HUNT forskningssenter, Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU og https://www.helsenorge.no/sykdom/lunger-og-luftveier/kols/