Har du lest disse sakene?
-
Ny studie: Norske brystkreftpasienter lever lenge med behandlingen som endret standarden
En ny norsk registerstudie basert på data fra Kreftregisteret har undersøkt hvordan behandlingen som endret standarden ved HER2-positiv brystkreft med spredning, fungerer i vanlig klinisk praksis. – Studien viser at behandlingen har utmerket effekt også i klinisk praksis, sier førsteforfatter Kathrine F. Vandraas, overlege ved Oslo universitetssykehus og postdoktor ved Kreftregisteret.
-
Norsk DMP-direktør skal utfordre danskenes granskning av Medicinrådet
Danske Regioner har hentet inn fire eksterne eksperter som skal peke på blinde flekker i den pågående evalueringen av Medicinrådet. Én av dem er norsk og heter Einar Andreassen, områdedirektør for helseøkonomi og analyse i Direktoratet for medisinske produkter (DMP).
-
Fra null til 27 prosent: – Bostedet har stor betydning for deltakelse i kreftstudier
Nye registerdata viser store geografiske forskjeller i registrert studiedeltakelse blant myelomatosepasienter. Andelen varierer fra null til over 27 prosent mellom sykehusområdene. – I praksis har bostedet stor betydning, sier myelomatoseekspert Fredrik Schjesvold.
-
Bovim: – Vi må nedbemanne etter gode innovasjoner
Lederen av Helsereformutvalget mener nye behandlinger for ofte blir lagt på toppen av dagens drift uten å hente ut gevinsten i bemanning og arbeidsformer. Under HealthTalk LIVE brukte Gunnar Bovim TNF-hemmerne som eksempel — og tok til orde for det han kalte «den smertefulle bemanningsøvelsen».
-
Schjesvold: – Media er den eneste måten vi eksperter kan påvirke systemet
Fredrik Schjesvold mener fagmiljøets innspill først fikk gjennomslag etter medieoppmerksomhet i sakene om Carvykti og Blenrep. Begge behandlingene fikk først nei og senere ja etter nye pristilbud og endringer i beslutningsgrunnlaget. DMP-direktør Trygve Ottersen varsler nå nye retningslinjer for bruk av kliniske eksperter og håndtering av habilitet.
-
HOD svarer ikke på konkrete spørsmål om manglende kreftdata i Helse Nord
HealthTalk stilte helseministeren fem konkrete spørsmål om manglende rapportering av medikamentell kreftbehandling fra Helse Nord til de nasjonale kvalitetsregistrene for kreft.
-
Helse Nord mangler sentrale kreftdata: Varsler mulig løsning først i 2027
Helse Nord rapporterer ikke data til de nasjonale kvalitetsregistrene om hvilke kurer og legemiddelkombinasjoner kreftpasientene får. Regionen kan i hovedsak vise at kreftbehandling er gitt, men mangler strukturerte data om spesifikk kur eller legemiddelkombinasjon som kan rapporteres til registrene. Selv om Helse Nord har prioritert en ny løsning siden 2021, kan et nytt system først komme på plass tidligst i 2027.
-
Ja til subkutan Sarclisa – men ingen har regnet på hva sykehusene sparer
Beslutningsforum innfører subkutan isatuksimab (Sarclisa) mot myelomatose. Gevinsten er ifølge Jan Frich anslått til 13 sparte minutter per administrering i sykehus, men noen beregning av frigjort poliklinisk kapasitet finnes ikke. – Man kan ikke bare sette opp en enkel ligning, sier fagdirektør Trude Basso.
-
Ny pris snudde nei til ja: Columvi innføres ved aggressiv lymfekreft
Tre måneder etter avslaget sa Beslutningsforum mandag ja til glofitamab (Columvi) ved residiverende eller refraktært DLBCL. – Det er en endret pris som er forskjellen fra saken 18. mai, sier Beslutningsforum-leder Jan Frich.
-
Seks av tolv fikk ja – Beslutningsforum snur i omstridt lymfomsak
Tre måneder etter avslaget sier Beslutningsforum ja til glofitamab mot aggressiv lymfekreft. Seks av tolv metoder fikk grønt lys på mandagens møte – blant dem ketamin ved akutt selvmordsfare og en ny formulering av Sarclisa som åpner for hjemmebehandling av myelomatosepasienter.