Slik arbeider Norge, Sverige og Danmark med metodevurdering og prisavtaler på medisiner

Alternative prisavtaler trekkes fram som en løsning på utfordringen med å ta i bruk nye og dyre legemidler – særlig for sjeldne sykdommer der dokumentasjonsgrunnlaget ofte er svakt. Også politisk er dette ønsket i prioriteringsmeldingen.

Men mens Danmark har tatt store steg i å implementere slike avtaler, henger Norge litt etter.

I Norge har sykehusinnkjøp kun mottatt sju søknader om alternative prisavtaler så langt i år fra legemiddelselskapene. Danske Amgros har fått 15 slike søknader.

Danmark: Flere avtaler og raskere saksbehandling

Dorthe Bartels, som er seniorstrategisk rådgiver i det danske innkjøpsorganet Amgros og Medicinrådet forteller at i de siste årene har danskene inngått et økende antall alternative avtaler – særlig volumbaserte, men også noen effektbaserte.

– De siste ti årene har vi arbeidet med alternative prisavtaler, men det er først de siste fire årene at utviklingen virkelig har akselerert. Vi har mottatt rundt 40 søknader fra legemiddelselskaper, men har foreløpig kun inngått ti avtaler. Allerede i år ser vi imidlertid mange nye og bedre søknader, noe som tyder på at industrien nå har forstått hva som kreves. Samtidig må vi også selv bli flinkere til dialog og til å få på plass gode avtaler, sier Bartels.

Effektbaserte avtaler, der betaling kun skjer ved dokumentert effekt, er komplekse og tidkrevende, men Bartels mener dette er fremtidens modell.

– Vi har i år allerede fått fått 15 søknader gjennom, og vi regner med at det blir 25–30 avtaler innen året er omme. Firmaene har blitt mer modne, og det har vi også, sier Bartels.

Danmark har også raskere saksbehandling enn Norge. Mens Direktoratet for Nye metoder har et mål å ferdigstille metodevurderingene innen 180 dager, har Danmark en målsetting om at Medisinrådet - som tilsvarer Beslutningsforum - skal fatte sine vedtak innen 18 aktive uker. Også Danmark praktiserer imidlertid pauser («klokkestopp»), i påvente av mer informasjon fra legemiddelselskapene.

Sverige: Høyere betalingsvilje for sjeldne sykdommer

I Sverige har legemidddelmyndighetene via Tandvårds- och läkemedelsförmånsverket (TLV), fått i oppdrag av regjeringen å utvikle en praksis for høyere betalingsvilje for alvorlige, sjeldne sykdommer.

– Er sykdommen svært alvorlig og pasientgruppen liten, aksepterer vi større usikkerhet og høyere pris, sier Douglas Lundin, sjefsøkonom i TLV.

I motsetning til Norge, opererer ikke TLV med faste terskelverdier, men betalingsviljen for de alvorligste sykdommene ligger typisk rundt én million svenske kroner per kvalitetsjustert leveår – og kan være enda høyere.

– Jo sjeldnere sykdommen er, desto høyere kan betalingsviljen bli, understreker Lundin.

Vil ikke være gratispassasjer

Han viser også til prinsippet om «fair share» – at Sverige bør dekke sin rettferdige andel av de globale kostnadene for legemiddelutvikling, basert på at det svenske markedet utgjør rundt én prosent av OECD-landenes totale legemiddelmarked.

 – Vi tok utgangspunkt i at Sverige utgjør en prosent av OECD-landenes legemiddelsmarked og da er Sveriges fair share en prosent av den totale kostnaden ved å utvikle et legemiddel, sier han. 

Norge: Lavere tempo og uklare rammer

 I Norge etterlyser industrien klarere retningslinjer og raskere prosesser for alternative avtaler.

– Vi har god dialog med Sykehusinnkjøp om avtaler, men vi ser noen ganger at når partene blir enige, så er det ikke sikkert at terrenget rundt er klart for å støtte opp, sier Jens Østby, direktør for markedstilgang og myndighetskontakt i Bristol Myers Squibb.

Han mener politikerne må bidra aktivt for at slike avtaler skal lykkes.

Ulrika Jonsson fra Novartis ønsker tidligere dialog og tydeligere prosess.

– Alternative avtaler er definitivt noe vi satser på. Vi trenger klarere prosesser og tidligere dialog med involverte parter for å lykkes, sier Jonsson

Audun Ohna fra Roche understreker viktigheten av risikodeling:

– Midlertidige innføringer og resultatbaserte avtaler gir pasientene rask tilgang, samtidig som risiko og usikkerhet håndteres forsvarlig. Midlertidige avtaler kan også gi rom for prisjusteringer basert på faktisk effekt, hvor både leverandør og innkjøper har sikret risikoreduksjon, sier Ohna.

Lytt til hele episoden av HealthTalk-podcasten

Seminaret tydeliggjorde et felles skandinavisk mål: raskere tilgang til nye behandlinger, spesielt for sjeldne og alvorlige sykdommer. Men veien dit varierer betydelig mellom landene. Der Danmark raskt inngår avtaler og Sverige betaler mer, møter industrien fortsatt barrierer i Norge.

Lytt til hele episoden av HealthTalk-podcasten med intervjuer av Dorthe Bartels, Douglas Lundin og de norske legemiddelselskapene.