Prisvinner Karl-Johan Malmberg om NK-cellene: – Kroppens egne seriemordere

ONKOLOGISK FORUM, TRONDHEIM (HealthTalk): – Det var overrumplende, men veldig gledelig og selvfølgelig også en smigrende opplevelse. Hedrende er vel det riktige ordet.

Kreftforsker Karl-Johan Malmberg forteller om følelsen han satt igjen med da han tidligere i år ble utpekt som vinneren av Kong Olav Vs kreftforskningspris, som årlig deles ut av Kreftforeningen. Med utmerkelsen følger også én million kroner. 

– Vi som forsker på kreft har i mange år hatt støtte fra Kreftforeningen – og i mitt tilfelle, før jeg flyttet til Norge, fra den svenske Cancerfonden. Man vet hvor hardt disse organisasjonene jobber for å samle inn midler til kreftforskning, og det er helt avgjørende for at vi skal kunne drive forskning. Jeg kjenner stor takknemlighet til begge organisasjonene – både for det harde arbeidet de gjør, og for alle som bidrar med penger til dem, sier Malmberg.

Trening kan bli standard kreftbehandling: – En «game changer»:

HealthTalk møter den svenske kreftforskeren, som i juni ble valgt som President Elect i Society of Natural Immunity (SNI), på Onkologisk Forum i Trondheim. Der er han på plass for å holde foredrag om et tema som har holdt han okkupert gjennom mer enn 30 år med kreftforskning - nemlig NK-cellenes plass i behandlingen av kreft. 

Et liv med kroppens egne drepeceller

– Du er en av verdens ledende eksperter på NK-celler – kroppens egne dreperceller. Hvordan havnet forskningen din på akkurat dette sporet?

– Det er faktisk ganske morsomt: Vi feiret nylig 50-årsjubileet for oppdagelsen av NK-cellen, og jeg fikk holde et foredrag med et blikk mot framtiden for feltet. Jeg innså da at jeg har hatt kontakt med NK-cellene siden 1993 – altså i over 30 år.

Malmberg begynte å jobbe med NK-cellene og deres potensial etter at han traff Klas Kärre, som var blant de første som formulerte hypoteser om hvorfor disse cellene var så effektive til å drepe kreftceller.

Onkologisk Forum samler Kreft-Norge: – Møteplassen med stor M

– Min doktorgradsveileder, Rolf Kiessling, var faktisk den som oppdaget NK-cellen i 1975 – altså for 50 år siden.

Immunologiens magi

– Men hva var det som personlig fascinerte deg med NK-cellene? Hva gjorde at du valgte å bruke livet ditt på å studere dem?

– Immunologi er utrolig fascinerende. Det handler om de molekylære mekanismene som får cellene til å skille mellom kroppens egne celler og fremmede inntrengere som virus og bakterier – og hva som skjer når dette systemet svikter og kroppen angriper seg selv, altså autoimmunitet.

Malmberg understreker viktigheten: Mange av de grunnleggende funnene innen immunologi har gitt Nobelpris – for eksempel oppdagelsen av MHC-restriksjon, dendrittiske celler og regulatoriske T-celler.

– Da jeg valgte å bli hematolog og begynte å jobbe med pasienter med blodkreft, oppdaget jeg at den eneste virkelige effektive behandlingen på den tiden var immunologisk – nemlig stamcelletransplantasjon. Det er i bunn og grunn en celleterapi. Der balanserer det nye immunforsvaret fra en donor på en knivsegg – det må ikke angripe pasientens egne celler, men det skal drepe leukemicellene.

Kroppens seriemorder

NK-cellen ble et naturlig valg å jobbe videre med. 

– Det er en fascinerende celle med en iboende evne til å drepe kreftceller. Den inneholder små granuler med drepermolekyler som den kan slippe ut målrettet mot kreftceller – litt som en seriemorder som tar én etter én. En enkelt NK-celle kan drepe sju–åtte kreftceller. Det er ganske spektakulært.

– Du har brukt over 30 år på å forstå NK-cellene og hvordan de kan brukes i kreftbehandling. Hva er fasiten så langt?

– Det er lovende, men vi er ikke helt framme ennå. Det som har fungert og blitt etablert som behandling er T-celleterapi, særlig CAR-T-celler, hvor man bruker pasientens egne celler, sier Malmberg.

Jakten på den perfekte celle

Håpet med NK-cellene er imidlertid at de kan brukes allogent – altså fra en donor – slik at man kan ha ferdige celler liggende på frys, klare til bruk. Det ville gjøre behandlingen både raskere og billigere.

– Men utfordringen er at disse cellene støtes bort av pasientens kropp og overlever for kort tid. De må være potente nok til å drepe kreftcellene innenfor det korte tidsvinduet de har til rådighet. Derfor er mye av arbeidet nå rettet mot å gjøre dem mer effektive og utholdende, forteller kreftforskeren. 

Forskere har ennå ikke funnet den optimale måten å få NK-cellene til å virke lenge nok. 

– Men NK-cellen er et fantastisk utgangspunkt for genetisk modifisering. Man kan bruke den som en plattform for å bygge mer avanserte celleprodukter – med flere reseptorer og bedre målretting – og lage «cellebanker» som kan fryses ned og brukes ved behov.

Nye håp for autoimmun sykdom

– Du forsker jo på NK-cellenes potensielle bruk i kreftbehandling, men kan de også ha potensial i andre sykdommer?

– Ja, absolutt. De har kanskje til og med større potensial ved autoimmune sykdommer. I kreftbehandling har ikke varigheten vært lang nok til å gi ønsket effekt, men i autoimmune sykdommer kan kortvarig effekt være nok. Der bruker man allerede CAR-T-celler for å slå ut B-celler som produserer skadelige antistoffer, og mange pasienter blir friske i lange perioder. NK-celler kan bli et tryggere alternativ, med færre bivirkninger.

Malmberg påpeker at flere legemiddelselskaper som opprinnelig jobbet med NK-terapi mot kreft skiftet fokus til autoimmunitet. 

– Men som hematolog kan jeg jo ikke bare bytte spor. Hjertet ligger fortsatt i kreftfeltet.

Samarbeid mellom forskning og industri

Malmberg forteller at han gjennom hele sin forskningskarriere har hatt et spesielt fokus på translasjonell forskning, altså å bygge bro mellom laboratoriet og pasientbehandlingen. Nettopp derfor har det også vært naturlig å ha et tett og godt samarbeid med legemiddelindustrien gjennom mange år.

– Det er veldig spennende, for i industrien går det raskere, de er mer målstyrte og har store ressurser. Samtidig kan det være en utfordring fordi forskere gjerne vil utforske sidespor og forstå mekanismene fullt ut, mens industrien vil ha et ferdig produkt. Men disse samarbeidene har fungert som akseleratorer for deler av forskningen vår, og jeg synes det er veldig givende.

– Du arbeider nå med å utvikle persontilpassede, syntetiske NK-celler basert på de mest potente naturlige drepecellene. Når tror du dette kan bli en reell behandling for kreftpasienter?

– Jeg tror det kan skje ganske snart. Mange sier gjerne ti år, men jeg tror ikke det trenger å ta så lang tid. Da tenker jeg ikke bare på mitt prosjekt, men at hele feltet beveger seg raskt. Om fem år tror jeg vi vil se hvilke typer produkter som ligger best an til å kunne bli kommersielle – altså tilgjengelige for pasienter.