Trening kan bli standard kreftbehandling: – En «game changer»:

At trening er bra for helsa, er ingen nyhet. Men at trening i økende grad viser målbare og betydelige effekter på kreftforløp, bivirkninger og overlevelse – det er i ferd med å transformere deler av onkologien.

Under Onkologisk Forum møtte HealthTalk forskerne Tormod Nilsen og Lene Thorsen, som begge har vært sentrale i utviklingen av fagfeltet trening og kreft i Norge. For dem er budskapet tydelig: Både før, under og etter kreftbehandling bør strukturerte aktivitetsprogrammer inngå som en del av behandlingsstrategien.

– Kunnskapen vi har i dag er så tydelig at det vil endre praksis, sier Nilsen.

Fra hvile til trening – et fundamentalt skifte

På 80- og 90-tallet ble kreftpasienter rådet til hvile. Trening ble sett på som en potensiell belastning i en allerede tøff behandlingssituasjon.

Se hele TV-sendingen om trening og kreft med Lene Thorsen og Tormod Nilsen her:

– De skulle spare på kreftene. Men allerede den første studien viste redusert fatigue, færre komplikasjoner og raskere bedring, forklarer Nilsen.

I dag finnes det rundt 500–600 randomiserte studier som dokumenterer positive effekter av trening på blant annet:

• Fysisk funksjon

• Livskvalitet

• Fatigue

• Komplikasjoner etter kirurgi

• Behandlingstoleranse

• Reinnleggelse

• Risiko for tilbakefall og død (i enkelte tilfeller)

Utviklingen har samtidig snudd klinikernes holdning.

– Tidligere måtte vi banke på dørene. Nå kommer forespørsler fra onkologene selv, sier Nilsen.

Prehabilitering: Å møte kreftbehandling i best mulig form

Prehabilitering – trening og forberedelse før behandlingsstart – har fått stor oppmerksomhet de siste årene.

Onkologisk Forum samler Kreft-Norge: – Møteplassen med stor M

Når pasienter venter på operasjon eller kjemoterapi, faller aktivitetsnivået ofte dramatisk. Det kan gi dårligere utgangspunkt når behandlingen starter.

– Vi ser at spesifikt tilpasset aktivitet før kirurgi kan redusere komplikasjoner og korte ned tiden på sykehus, sier Lene Thorsen.

I ferske norske prosjekter brukes fysisk testing til å identifisere pasienter som står i fare for å havne i «skrøpelig»-kategorien før store operasjoner. Målet er å løfte dem over risikogrensen.

– Det er sunn fornuft satt i system, sier Nilsen. «Man forbereder seg fysisk og mentalt på noe svært krevende.

Trening under behandling: Hva er trygt?

Under aktiv cellegiftbehandling er trening trygt for de aller fleste – forutsatt at den er individuelt tilpasset.

– Trening assosieres ofte med ekstrem intensitet. Men her handler det om persontilpasning – alt fra korte turer til styrke- og intervalltrening når det er riktig, sier Nilsen.

Thorsen understreker at formnedgang under behandling er forventet, og målet ikke nødvendigvis er forbedring – men vedlikehold.

En sjelden studie blant testikkelkreftpasienter som trente høyintensivt under cisplatin-basert behandling ble stoppet etter tromboemboliske hendelser. Det betyr ikke at trening er farlig, men at intensitet og type trening må tilpasses nøye.

Challenge-studien: Trening som endrer overlevelse

Det mest oppsiktsvekkende funnet innen trening og kreft kommer fra den canadisk-ledede fase 3-studien Challenge. Her ble rundt 900 pasienter med stadium III tykktarmskreft randomisert til et treårig treningsprogram eller standard oppfølging etter avsluttet adjuvant kjemoterapi.

Resultatene er slående:

• 28 prosent redusert risiko for tilbakefall, ny kreft eller død

• 37 prosent redusert risiko for død uansett årsak

Tallene er på nivå med effekten av flere moderne legemidler.

– Hadde dette vært en medisin, ville den vært innført med en gang, sier Nilsen, og konstaterer:

– Det er en game changer.

Studien er publisert i New England Journal of Medicine og er den første som viser at trening etter behandling kan gi betydelig forbedret sykdomsfri og total overlevelse.

Norske fagmiljøer vil ha trening inn i Beslutningsforum

Under Onkologisk Forum ble det kjent at OUS, NGICG, Kreftforeningen og Aktiv mot kreft i fellesskap har sendt inn CHALLENGE-modellen som metodevarsel. Målet er at Beslutningsforum skal vurdere strukturert trening som en adjuvant behandling for pasienter med tarmkreft.

– Vi har et unikt utgangspunkt i Norge.Vi har 24 Pusterom, nesten 1000 instruktører utdannet i trening og kreft, og erfaring med digital oppfølging. Vi er klare, sier Thorsen som har ført søknaden i pennen.

Nilsen peker på at kostnadene vil være små sammenlignet med moderne legemiddelbehandling.

– Dette er en investering i helse, livskvalitet og bedre prognose.

Digital oppfølging og fleksible modeller kan bli nøkkelen

Challenge-programmet var krevende å gjennomføre med tre års strukturert oppfølging, men store deler foregikk digitalt. Det gjør implementering mer realistisk.

Nilsen mener nøkkelen ligger i å:

• bruke eksisterende tilbud (Pusterom, Frisklivssentraler, frivillige aktører)

• differensiere oppfølging etter pasientens aktivitetsnivå

• bruke digital trening og veiledning

• ha kompetente treningsveiledere og fysiologer

– De inaktive har størst potensial og trenger mest støtte, sier han.

Fatigue – et av de største problemene etter kreft

Fatigue er en av de vanligste seneffektpick etter kreft, og kan ramme opp mot en tredjedel av pasientene – også år etter behandling.

– Her har trening en veldig tydelig effekt Vi må ikke bare tenke overlevelse, men hverdagen etterpå, sier Thorsen.

Hun mener tiltak mot fatigue burde være en integrert del av oppfølgingen av alle kreftpasienter.

Kan kreftfeltet lære andre fagområder om trening?

Kreftpasienter sliter med en rekke seneffekter som også finnes i andre sykdomsgrupper, som hjerte- og karsykdom, inflammatoriske tarmsykdommer og autoimmune sykdommer.

– Kreft kan være en modell for andre fagområder. Når vi ser effekten av trening på tvers av symptombilder, er dette overførbart, sier Nilsen.

Hva bør helsevesenet gjøre først?

Når Nilsen og Thorsen blir bedt om å velge ett tiltak som kan settes i verk allerede nå, er de samstemte:

Det viktigste er en strukturert samtale om fysisk aktivitet – ikke bare en brosjyre i hånden.

– Pasienter må få snakke med noen som faktisk kan trening. Det er lavthengende frukt og første steg mot en større endring, sier Nilsen.

Veien videre

Om Beslutningsforum sier ja til Challenge-modellen, kan det bli det første store gjennombruddet for trening som del av standard kreftbehandling i Norge.

Nye studier på bryst- og prostatakreft er på vei – og forskerne tror vi bare har sett begynnelsen.

– Dette kommer til å få stor betydning. Vi kan snakke om et helt nytt kapittel i kreftbehandling, sier Thorsen.