Prostatakreft: Har utbetalt 40 mill. i erstatning til 64 menn
De siste fem årene har 64 menn fått til sammen 40 millioner kroner i erstatning fordi prostatakreften deres ikke ble oppdaget eller fulgt opp i tide. Fire pasienter døde som følge av svikt i diagnostikk og behandling, og fastlegeleddet går igjen i et stort flertall av sakene.
Publisert
Direktør Kristin Cordt-Hansen i i Norsk pasientskadeerstatning (NPE) beskriver situasjonen som svært alvorlig. Hun sier til VG at mange av sakene handler om mangelfull oppfølging av PSA-verdier, uteblitte målinger eller oversette blodprøver. Et klart flertall av sakene – 39 av 64 – gjelder feil i fastlegeleddet.
«Menneskelig svikt»
– Ofte dreier det seg om at fastlegen burde henvist pasienten videre på bakgrunn av forhøyede PSA-verdier. I andre saker har kreftdiagnosen blitt stilt for sent fordi PSA ikke ble målt, eller ble målt for sent, sier Cordt-Hansen. Hun viser også til tilfeller der blodprøver er oversett eller undersøkelser misforstått, og kaller det «menneskelig svikt».
I flere av sakene har forsinket diagnostikk ført til mer omfattende behandling, prognosetap og i enkelte tilfeller spredning av kreften.
I flere saker har forsinket diagnostikk ført til mer omfattende behandling, prognosetap og i enkelte tilfeller spredning. I én sak ble et forhøyet PSA-resultat hos en mann i 50-årene oversett. Tre år senere hadde han prostatakreft med spredning til både lymfeknuter og skjelett.
– Heldigvis er det få saker sett opp mot hvor mange som rammes hvert år. Men for dem det gjelder, og deres nærmeste, er dette dramatisk, sier hun.
Store mørketall
Prostatakreftforeningen mener at NPEs tall bare viser en liten del av problemet. Leder Daniel Ask peker på at 5200 menn får prostatakreft årlig, og at rundt 500 hvert år får diagnosen så sent at helbredende behandling ikke lenger er mulig. Han mener mange ikke orker å klage, og at de som gjør det ofte er ressurssterke.
– Kun 64 menn har fått erstatning de siste fem årene. Det må være betydelige mørketall, sier Ask.
Han er særlig kritisk til fastleger som unngår å ta PSA-prøver av frykt for overbehandling, og mener denne bekymringen er tuftet på utdatert kunnskap. Ifølge Ask har utredning og behandling blitt så gode at tidlig testing redder liv. Menn med arvelig risiko – for eksempel der flere i nær familie har prostatakreft, brystkreft eller gynekologisk kreft – bør teste seg tidlig, gjerne allerede fra 40-årsalderen.
– Det kan være knyttet til den samme genfeilen BRCA2, sier han.
