Spreng avviser kritikken: – Søknadsprosessen i tilgangsordningen er ikke for krevende
Fagdirektør Andreas Stensvold ved Sykehuset Østfold beskrev i HealthTalk tilgangsordningen som «tungvint», «uklar» og uten nødvendig digital infrastruktur. Nå svarer Ulrich Spreng, fagdirektør i Helse Sør-Øst og representant for Nye metoder: – Søknadsprosessen er ikke for krevende.
Publisert
Tilgangsordningen ble lansert i april som helseminister Jan Christian Vestres «sikkerhetsventil» for pasienter som får nei i Beslutningsforum. Myndighetene forventet 100–150 søknader årlig. Så langt har 13 kommet inn – og tre er innvilget.
Stensvold er én av åtte fagdirektører i vurderingskomiteen som avgjør hvilke pasienter som får tilgang.
Lavt søknadsvolum: – Vi vet ikke hvorfor
Stensvold uttrykte undring over at bare ni saker var sendt til vurderingskomiteen. Nye metoder opplyser nå at det totale antallet søknader er 13, men at antallet som faktisk behandles er lavere fordi helseforetakene siler i forkant.
Spreng oppsummerer status:
– Det er kommet 13 søknader til tilgangsordningen. Tre har fått innvilget tilgang, fire har ikke fått innvilget tilgang, én er trukket, to er trukket eller ikke behandlet, én er sendt til RHF og to er under behandling, sier Spreng.
Hvorfor volumet er så lavt, vet heller ikke Nye metoder:
– Vi vet ikke nok om hvorfor søknadsvolumet er lavere enn antatt, og dette er noe vi jobber med å finne ut. Derfor har vi sendt ut en spørreundersøkelse om Tilgangsordningen til relevante klinikere og fagdirektører, med formål om å kartlegge kjennskap til og syn på ordningen. Vi holder nå på med å gå gjennom resultatene fra denne.
Kjernepunktet: Hva betyr egentlig «klinisk eksepsjonalitet»?
I HealthTalks intervju beskrev Stensvold begrepet slik:
– Klinisk eksepsjonalitet er et kjempevanskelig begrep. Det er ikke ferdig definert.
Han fortalte at komiteen bruker mye tid på å tolke kriteriet – og at enkelte søknader aldri burde vært sendt inn.
Spreng gir en mer konkret beskrivelse:
– Det er tre typer begrunnelse: økt nytte, høyere alvorlighet eller særskilte medisinske årsaker, sier han, og viser til eksisterende veiledere for klinikere.
Spreng sier ikke om definisjonen skal videreutvikles, noe Stensvold etterlyser.
Spreng peker på at veiledere finnes:
– Det er utarbeidet skriftlige veiledere til behandlende leger og fagdirektører om definisjonen av klinisk eksepsjonalitet. Sekretariatet arbeider også med nytt informasjonsmateriell.
Spreng sier imidlertid ikke om definisjonen skal videreutvikles eller gjøres mer operasjonell – noe Stensvold etterlyser sterkt.
Tung prosess – eller nødvendig grundighet?
Stensvold mener dagens søknadslinje kan hindre leger fra å søke:
– Det er en betydelig jobb. Søknaden skal gjennom hele linjen – fra lege til klinikksjef og fagdirektør. Dette er krevende, særlig for klinikere uten stort støtteapparat.
Han peker også på manglende digital løsning som en ekstra belastning.
Spreng avviser at prosessen er for krevende.
– Nei. Det er som regel snakk om svært kostbar behandling, og det bes ikke om mer informasjon enn det som må være til stede for å kunne gjøre en forsvarlig vurdering av om prioriteringskriteriene kan være oppfylt for pasienten.
Digital søknadsportal – fortsatt ingen dato
Begge fagdirektørene peker på behovet for en digital løsning. Spreng erkjenner at dette har tatt tid:
– Dette har vi stor forståelse for. Vi har derfor en digital søknadsportal under utarbeidelse for å forenkle søknadsprosessen. Arbeidet med å få på plass dette er godt i gang, sier Spreng
Når den kommer, er fortsatt uklart:
– Vi kan ikke si når den vil være fullt utbredt, men det pågår pilotering.
På spørsmål om hvilke forbedringer som vurderes, svarer han:
– Det er det vi nå undersøker.
Geografiske ulikheter – ansvar legges på regionene
Stensvold har advart om at store sykehus, særlig universitetsmiljøene, kan ha bedre forutsetninger for å søke enn mindre sykehus.
Spreng erkjenner problemstillingen, men skyver ansvaret nedover i systemet:
– Det er alltid en risiko, men ansvaret for å utbre kjennskap til ordningen og sørge for eventuell støtte ligger til de respektive regionene og helseforetakene.
Risiko for dobbeltvurdering
Flere har uttrykt bekymring for at tilgangsordningen i praksis kan bli en ny runde med de samme vurderingene som førte til et nei i Beslutningsforum.
Spreng beskriver prosessen slik:
– Vurderingen av klinisk eksepsjonalitet gjøres i helseforetaket. I tillegg til kriteriene for klinisk eksepsjonalitet, må ressursbruk stå i rimelig forhold til forventet nytte. Det er den interregionale vurderingskomiteen som vurderer om prioriteringskriteriene er oppfylt. Beslutning tas ved konsensus.
Han forklarer ikke konkret hvordan denne vurderingen skiller seg fra gruppenivåvurderingen i Beslutningsforum.
Evaluering av ordningen – men uklart hva som vurderes
Stensvold opplyste at Nye metoder er i gang med å evaluere ordningen. Spreng bekrefter dette:
Vi har sendt ut en spørreundersøkelse om tilgangsordningen til relevante klinikere og fagdirektører, med formål om å kartlegge kjennskap til og syn på ordningen. Det er sekretariatet for Nye metoder som gjennomfører evalueringen, og vi holder nå på å gå gjennom svarene.
Hva evalueringen konkret omfatter, ønsker han ikke å spesifisere.
– Resultatene vil offentliggjøres når de er gjennomgått og kvalitetssikret, avslutter Spreng.
