Norge sier nei til Litfulo – Danmark sier ja: Hvor mye er håret verdt?

Det er sjelden at to naboland med like helsesystemer vurderer samme medisin så ulikt. Men akkurat det har skjedd med Litfulo (ritlecitinib), en JAK-hemmer utviklet for behandling av alvorlig alopecia areata – flekkvis hårtap. Danmark har gitt grønt lys. Norge har sagt nei.

For pasientene betyr det at danske pasienter får tilgang til en behandling som kan gi håret tilbake, mens norske pasienter fortsatt må bruke parykk og håndtere sykdommens psykososiale belastning uten medisinsk hjelp.

Store forskjeller i vurdering av nytte og kostnad

I Danmark anslår Medicinrådet at Litfulo gir en gjennomsnittlig helseeffekt på 0,65 kvalitetsjusterte leveår (QALY) og en kostnad per QALY (ICER) på 560 000 danske kroner. Dette plasserer behandlingen klart innenfor det som Beslutningsforum vanligvis anser som akseptabelt. 

Samme medisin – ulik konklusjon

Men i Norge vurderte Direktoratet for medisinske produkter (DMP) helseeffekten langt lavere, mellom 0,05 og 0,37 QALY. Grunnen? Pasientene i studiene hadde hatt sykdommen lenge og rapporterte overraskende god livskvalitet, noe som trakk ned beregningene. Dermed havnet ICER på mellom 1,4 og 9,8 millioner norske kroner – langt over Norges uoffisielle grense for betalingsvilje.

Hvorfor så stor forskjell 

Begge landene brukte den samme kliniske dokumentasjonen fra ALLEGRO-studiene, men vurderte pasientenes opplevde helsegevinst ulikt.

I Danmark la man vekt på pasientintervjuer, subjektive opplevelser og alternative metoder for å beregne livskvalitet, som vignettstudier. Norge brukte i hovedsak standardverktøyet EQ-5D, som ikke viste signifikante forskjeller mellom behandling og kontroll.

– Begge land har fått nøyaktig samme dokumentasjon og modell, men i Danmark har man klart å komme frem til en løsning som gagner pasientene. Vi håper norske myndigheter nå vil se nærmere på arbeidet som er gjort der, sier sier Oddvar Solli, sjef for helseøkonomi i Pfizer.

.Behandlingen virker – men hvor stor er helsegevinsten?

Effekten av Litfulo er godt dokumentert: Etter 48 uker hadde 43 prosent av pasientene fått tilbake minst 80 prosent av håret, mot bare 1,5 prosent i placebogruppen. Likevel viste ikke studien statistisk signifikant bedring i livskvalitet.

DMP peker på at dette kan skyldes at pasientene allerede hadde tilpasset seg tilstanden. De har derfor presentert scenarier med høyere helsegevinst for nyere diagnostiserte pasienter, men disse scenariene ligger ikke til grunn for hovedanalysen.

– AA kan imidlertid ikke karakteriseres som en alvorlig tilstand. Alvorligheten blir lav fordi pasientene i studien rapporterte høy livskvalitet allerede ved studiestart, skriver DMP.

Pasientene er uenige: – Sykdommen ødelegger livskvaliteten

Alopeciaforeningen i Norge beskriver en pasientgruppe med lav selvfølelse, sosial isolasjon, angst og depresjon. Mange bruker parykk og opplever store utfordringer knyttet til kløe, svette og frykt for at parykken skal falle av. Disse plagene fanges ikke opp av tradisjonelle livskvalitetsmålinger.

– Det virker som DMP ikke anerkjenner hvor alvorlig den psykososiale byrden er. For mange er dette langt mer enn bare et kosmetisk problem, sier Evy-Ann Engdal Hamre, leder i Alopeciaforeningen.

Ulik prioritering, ulik politikk

Den norske prioriteringsmeldingen legger vekt på tre kriterier: alvorlighet, nytte og ressursbruk. I tilfeller med stor usikkerhet, som i Litfulos tilfelle, sier meldingen at det skal utvises forsiktighet. Det gir utslag i konservative beslutninger.

Danmark har ingen fast terskelverdi, men vurderer både helseeffekt og alvorlighet mer dynamisk. Resultatet er at danske pasienter nå får tilgang til behandling, mens norske må vente.

Hvr mye er håret verdt?

Spørsmålet som står igjen er enkelt, men avgjørende:

Hvor mye er det verdt å få håret tilbake – og hvem skal få bestemme verdien av et liv med eller uten håret?