MSDs orale PCSK9-hemmer viser opptil 60 prosent LDL-reduksjon i fase 3-studier
MSD har presentert de første resultatene fra to sentrale fase 3-studier der selskapets utprøvende orale PCSK9-hemmer, enlicitide decanoate, viser betydelig reduksjon av LDL-kolesterol.
Funnene ble lagt frem på American Heart Association (AHA) Scientific Sessions 2025, og kan bane vei for den første PCSK9-hemmeren i tablettform – et potensielt gjennombrudd for pasienter med forhøyet kolesterol og aterosklerotisk kardiovaskulær sykdom.
Store LDL-kutt i to sentrale fase 3-studier
De to studiene, CORALreef Lipids og CORALreef HeFH, omfattet mer enn 3 200 pasienter med hyperkolesterolemi. Alle deltakerne fikk stabil bakgrunnsbehandling med statiner eller annen lipidsenkende terapi.
I CORALreef Lipids, som inkluderte 2 912 deltakere med aterosklerotisk sykdom eller forhøyet risiko, oppnådde pasientene en LDL-reduksjon på 55,8 prosent etter 24 uker i primæranalysen. En post-hoc-analyse viste en reduksjon på 59,7 prosent. I CORALreef HeFH, som inkluderte 303 voksne med heterozygot familiær hyperkolesterolemi, ble LDL-kolesterolet redusert med 59,4 prosent sammenlignet med placebo ved uke 24.
Effekten er på nivå med, eller noe høyere enn, det som i dag sees med injiserbare PCSK9-hemmere som Repatha og Praluent.
De store registreringsstudiene viste:
Repatha (evolocumab): 59–62 % LDL-reduksjon
Praluent (alirocumab): 50–60 % avhengig av dose og pasientgruppe
Dette er konsistent på tvers av fase 3-studier og real-world data.
I tillegg rapporterte MSD statistisk signifikante forbedringer i flere sekundære endepunkter, blant annet non-HDL-kolesterol, apolipoprotein B og lipoprotein(a). Selskapet opplyser at bivirkningsprofilen var sammenlignbar med placebo, og at både etterlevelse og seponeringstall var stabile gjennom ett år.
En tablett som kan utvide bruken av PCSK9-hemmere
Enlicitide decanoate er et makrosyklisk peptid som hemmer interaksjonen mellom PCSK9 og LDL-reseptorer. Dette øker antallet reseptorer tilgjengelig for å fjerne LDL fra blodet, på samme måte som dagens injeksjonsbehandlinger – men administrert som en daglig tablett. En slik administrasjonsform kan gjøre behandlingen lettere tilgjengelig for en langt større pasientgruppe.
MSD Norge beskriver resultatene som lovende. – Vi er glade for at disse viktige studiene viser positive resultater hos pasienter med gjennomgått eller høy risiko for aterosklerotisk kardiovaskulær sykdom, og hos dem med heterozygot familiær hyperkolesterolemi, sier Merethe Brevik-Andersen, medisinsk rådgiver i selskapet. Hun bekrefter at resultatene vil danne grunnlaget for en fremtidig søknad om markedsføringstillatelse, og at MSD ser frem til dialog med norske legemiddelmyndigheter.
Kontroversielt blåreseptanbud preger PCSK9-markedet
Lanseringen av en oral PCSK9-hemmer vil imidlertid skje inn i et marked som allerede er preget av betydelig politisk debatt. På grunn av høye priser på injiserbare PCSK9-hemmere besluttet Sykehusinnkjøp å innføre et nasjonalt anbud på denne legemiddelgruppen. Anbud på blåreseptlegemidler har tidligere ikke vært tillatt, men i desember 2023 vedtok regjeringspartiene og SV at slike legemidler kan anbudsutsettes både nå og i fremtiden. Vedtaket skapte sterke reaksjoner fra både pasientorganisasjoner og legemiddelindustrien, særlig fordi mange frykter at pasienter som fungerer godt på én behandling kan bli tvunget til å bytte til en ny anbudsvinner hvert andre år.
Dobling av pasienttall etter anbudet
PCSK9-hemmere ble valgt som pilotområdet for denne nye anbudsmodellen. Ifølge Sykehusinnkjøp har anbudet ført til betydelig lavere priser, noe som har doblet antallet pasienter som får behandling – fra rundt 3 000 til rundt 6 000 – uten at det totale budsjettet har økt i vesentlig grad. I dag er Amgens evolocumab (Repatha) anbudsvinner.
En ny oral PCSK9-hemmer vil dermed møte et marked som har økt tilgjengeligheten til denne typen behandling, men samtidig et marked der kostnadseffektivitet og prispress står helt sentralt.
Behov for data på harde endepunkter
Det er foreløpig ikke publisert data på harde kardiovaskulære endepunkter som hjerteinfarkt, slag eller kardiovaskulær død, og en slikt utfallstudie vil trolig være nødvendig før behandlingen kan få bred innføring i Norge.
Hyperkolesterolemi er en av de viktigste risikofaktorene for aterosklerotisk kardiovaskulær sykdom, og mange pasienter når ikke behandlingsmålene for LDL til tross for maksimal eller intens lipidbehandling. Heterozygot familiær hyperkolesterolemi rammer omtrent én av 250 personer og medfører opptil 13 ganger økt risiko for tidlig koronarsykdom. De fleste pasienter krever livslang medikamentell behandling.
MSD anslår at en søknad om markedsføringstillatelse kan sendes i løpet av 2026. Dersom behandlingen godkjennes, kan Norge få tilgang til den første orale PCSK9-hemmeren – i et marked som både har stort medisinsk potensial og betydelig politisk temperatur.