Legemidler og biotek

FDA og EMA skal beslutte om flere viktigste legemidler skal få markedsføringstillatelse i år.

Her er de 7 viktigste legemidlene som kan bli godkjent i 2022

Det amerikanske legemiddelverket (FDA) ga i fjor markedsføringstillatelse til 52 nye legemiddelsubstanser. Det europeiske legemiddelverket (EMA) ga tommelen opp til 53 nye legemidler. Her er en oversikt over de viktigste legemidlene som forventes å få markedsføringstillatelse i USA og i Europa i år.

Publisert Sist oppdatert

USA er verdens største og mest lønnsomme marked for legemidler, og det betyr at alle uttalelser og vedtak i landets legemiddelverk følges med argusøyne. FDA har stått uten en toppsjef i nesten 400 dager, men i forrige uke vedtok Senatet med 50 mot 46 stemmer at Robert Califf kan gå på som toppsjef for Food and Drug Administration. Kardiologen Califf får hendene fulle med å vurdere en rekke legemidler - blant annet Pfizers Comornaty for små barn - men denne skal vi la ligge i denne artikkelen

EMA følger FDA

Generelt kan vi si at FDA-beslutningene gir en god pekepinn på hva EMA - det europeiske legemiddelbyrået vil konkludere med. EMA og FDA er nemlig samstemte i så godt som alle nye legemiddelgodkjenninger - i over 90 prosent tilfellene.

Statistikken viser også at legemiddelselskapene vanligvis først sender sin søknad om markedsføringstillatelse til FDA. Det er derfor vanlig at FDA fatter sin beslutning flere måneder før EMA-tilrådingene. Og på denne siden av Atlanteren er det som kjent EU-Kommisjonen som godkjenner eller avviser EMAs anbefalinger. Det skjer vanligvis et par måneder etter at EMA har gjort sin konklusjon.

FDA anses å være i en “bransjevennlig fase”, og det er lite som tyder på at det kommer til å endre seg dramatisk i år. Det er derfor forventet at byrået vil fortsette å drive rask saksbehandling når det gjelder å gi medisinske gjennombrudd markedsføringstillatelse.

Her er i - følge analysebyrået Evaluate Vantage - de de viktigste legemidler som forventes å få markedsføringstillatelse i år fra FDA.

To Alzheimerlegemidler

Alzheimerslegemidlene donanemab fra Eli Lilly og gantenerumab fra Roche er to av legemidlene som skal gjennom godkjenningsprosessen i FDA i år. Begge er monoklonale antistoffer som angriper et protein kalt beta-amyloid som danner unormale plakkavsetninger i hjernen til mennesker med Alzheimers sykdom.

Det gjør også Biogens kontroversielle alzheimerlegemiddel Aduhelm som i juni i fjor under en kontroversiell godkjenningsprosess ble godkjent av FDA, men som rett før jul fikk tommelen ned av EMA - et av de få tilfellene der EMA falt ned på en annen konklusjon enn FDA. Lilly vil førøvrig komme med en head-to-head studie mot Aduhelm i løpet av andre halvår.

Det er knyttet stor spenning til om FDA vil se på søknadene til Eli Lilly og Roche med strengere øyne enn det som var tilfellet med Biogens Aduhelm. Aduhelm har hatt et svært dårlig salg i USA med en omsetning på bare 300 000 dollar i tredje kvartal i fjor.

Det er dessuten ventet at fase 3-data fra Biogens andre Alzheimers-medisin, lecanemab vil være klar i tredje kvartal i år. Hvis dataene er svake, vil FDA og Califf stå overfor en kritisk avgjørelse: gi legemidlet fast track, slik det gjorde for Aduhelm, eller gi det en ordinær godkjenningsprosedyre. En eventuell beslutning om markedsføringstillatelse vil uansett ikke komme i 2022.

Diabetes

Eli Lilly sitt nye diabeteslegemiddel tirzepatide skal også gjennom godkjenningsprosedyren i FDA. Tirzepatide fungerer som en kombinert GIP- og GLP-1-agonist og har bak seg en rekke studier som viser at det hjelper pasienter med type 2-diabetes å holde både blodsukkernivået og vekten nede.

Den mest overbevisende studien kom i fjor da tirzepatide i en direkte head-to-head studie mot Novo Nordisk sin Ozempic kom bedre ut enn den danske legemiddelgigangentens GLP-1-agonist. Når det gjelder å redusere blodsukkernivået og kroppsvekten, var Lillys medikament bedre ved alle de tre testede dosene enn Ozempic ved den høyeste godkjente dosen. Studien er publisert i New England Journal of Medicine.

Tirzepatide har dokumentert en 15 prosent vektreduksjon hos mer enn 25% av deltakerne med T2D, og nær normalisering av blodsukkerkontrollen hos de fleste deltakerne.

Psoriasis

De siste 20 årene har det kommet flere nye effektive behandlinger for plakkpsoriasis - den vanligste formen for psoriasis.

Nå håper Bristol Myers Squibb de vil kunne lansere TYK2-hemmeren (tyrosinkinase 2) deucravacitinib for indikasjonen moderat til alvorlig psoriasis.

Etter en godkjenning vil den møte tøff konkurranse fra blant annet interleukin 23-hemmeren Skyrizi (risankizumab) fra AbbVie - som for øvrig ble godkjent for bruk i Norge av Beslutningsforum i august i fjor.

Skyrizi er et monoklonalt antistoff som selektivt binder til interleukin (IL)-23 og hindrer IL-23 i å binde seg til sin reseptor. Skyrizi stopper dermed IL-23-avhengig inflammasjon og immunrespons, og reduserer psoriasis-symptomene. Effektdataene til Skyrizi viser med tydelighet det ambisiøse behandlingsmålet som nå kan oppnås med de nye legemidlene.

- Med Skyrizi begynte vi dermatologer å øyne mulighetene for at en stor gruppe pasienter kan oppnå symptomfri hud - eller PASI 100. De kliniske studiene til Skyrizi viser at 56-59 prosent av pasientene etter ett år oppnår PASI 100. Dette er svært oppsiktsvekkende resultater, sier seksjonsoverlege Kåre Tveit.

Sterk konkurranse møter CAR-T for behandling av myelomatose

Janssens CAR-T celleterapi ciltacabtagene autoleucel (cilta cel) skal også opp til vurdering i FDA. For kort tid skrev vi at den i kliniske studier fortsetter å vise gode resultater.:

- CARTITUDE-1 studien viste - da den ble lagt frem på ASH i desember i fjor - en progresjonsfri overlevelse på 60 prosent på tungt forbehandlede myelomatosepasienter etter median 2-års oppfølging. Median progresjonsfri overlevelse er ennå ikke nådd, så dette er imponerende tall. Vi må tross alt huske på at cilta cel og konkurrenten fra Bristol Myers Squibb idecabtagene vicleucel (ide cel) begge er første-generasjons CAR-T, sa Tobias Schmidt Slørdahl til oss. Han er lege, forsker og foreleser på St. Olavs Hospital og NTNU.

I likhet med andre pasientspesifikke CAR-T behandlinger som er under utvikling for å behandle myelomatose, gjenkjenner cilta cel et protein som heter BCMA (B-celle-modningsantigen) som finnes på myelomatosecellene. Behandlingen fra Janssen har priority review status av FDA.

Men i dette feltet får cilta cel mange konkurrenter: GSKs BCMA-målrettede antistofflegemiddekonjugat Blenrep (belantamab mafodotin) ble godkjent av FDA i 2020 for visse typer residiverende/refraktære pasienter. Blenrep består av et antistoff (belantamab) som målsøker og binder seg til et modningsantigen (BCMA) på B-cellene. Dermed frigjøres en medbrakt kjemoterapi (mafodotin) som gjør at B-cellene går til grunne.

Blenrep er for tiden under metodevurdering av Legemiddelverket som monoterapi hos myelomatosepasienter som har gjennomgått fire tidligere behandlinger og med sykdom som er refraktær for minst én proteasomhemmer, ett immunmodulatorisk middel og ett anti-CD38 monoklonalt antistoff, og vist sykdomsprogresjon.

En sentral konkurrent er også Bristol Myers Squibb og Bluebird Bios CAR-T-terapi Abecma. EU-kommisjonen godkjente denne behandlingen i oktober i fjor.

Oslo myelomatosesenter har for øvrig for en tid tilbake startet opp en klinisk studie med cilta cel på nydiagnostiserte pasienter med myelomatose. Leder på Oslo Myelomatosesenter, Fredrik Schjesvold har tidligere fortalt HealthTalk at det er gunstig å starte behandlingen med CAR-T celleterapi tidlig i behandlingsforløpet. T-cellene til pasienter som har hatt myelomatose i mange år og som har blitt behandlet med en rekke legemidler er ikke nødvendigvis like gode T-celler som de som høstes fra pasienter i en tidlig sykdomsfase.

Hjerteamyloidose

Pfizers Vyndaqel (tafamidis) kan få en konkurrent i Vutrisiran fra Alnylam til behandling av transtyretinamyloidose hos voksne med kardiomyopati (ATTR-CM). Vyndaqel fikk sitt tredje nei fra Beslutningsforum i oktober i fjor.

Begrunnelsen var nok en gang at prisen var for høy i forhold til den dokumenterte nytten, og at budsjettkonsekvensene var for store. Medisinen, som bremser utviklingen av transthyretin hjerteamyloidose, er allerede innført på offentlige sykehus i Sverige, Finland og Island. I Danmark er den innført til en begrenset del av pasientpopulasjonen. Men i Norge må pasientene belage seg på å betale for behandlingen av egen lomme.

Ny KRAS-hemmer

Vi runder av gjennomgangen med et potensielt nytt legemiddel mot KRAS ikke-småcellet lungekreft. Det er Mirati Therapeutics som i løpet av noen måneder forventer en FDA-godkjenning av sin KRAS-hemmer adagrasib for behandling av ikke-småcellet lungekreft.

KRAS er det hyppigst muterte onkogenet - et gen som potensielt kan forårsake kreft. Forskere har i fire tiår vært klar over at KRAS-mutasjoner er blant de vanligste kreftdriverne. KRAS G12C er en drivermutasjon i kreftcellen og sender et vekstsignal til cellekjernen at den skal dele seg og vokse. Adagrasib hemmer dette enzymet slik at det ikke sender disse signalene innover i kreftcellen.

Men forskere har ikke klart å finne en molekylær "nøkkel" som kan stoppe celleveksten som kommer ut av kontroll før nylig. I mai i fjor var Amgen det første legemiddelfirmaet som fikk en FDA-godkjenning med sin Lumakras som den første KRAS-blokkerende lungekreftmedisinen. I begynnelsen av januar i år fikk Amgen også tommelen opp i EU-kommisjonen. I Europa skal legemidlet hete Lumykras.

Dr. Robert Califf under senatshøringen. Han ble godkjent av Senatet som ny toppsjef for FDA med knapp margin. Foto: NTB
Nevroner med amyloid plakk: Donanemab er et monoklonalt antistoff som angriper et protein kalt beta-amyloid som danner unormale plakkavsetninger i hjernen til mennesker med Alzheimers sykdom. Eli Lilly sier at studien dokumenterer at donanemab bidrar til å fjerne eller redusere disse amyloid-avsetningene. Foto: Getty Images
T-celler går til angrep på en kreftcelle Foto: Getty Images
Powered by Labrador CMS