Fornøyd: En ny kvalitetsindikator viser blant annet at mange har gode erfaringer med fastlegen og fastlegekontoret

Pasienter er stort sett fornøyd med fastlegen

En ny nasjonal kvalitetsindikator viser at pasienter er fornøyd med fastlegen på mange områder. Men det kan være vanskelig å få time en del steder.

En ny kvalitetsindikator viser blant annet at mange har gode erfaringer med fastlegen og fastlegekontoret på flere områder. Det skriver Helsedirektoratet i en pressemelding.

Denne delen av indikatoren er basert på en undersøkelse gjort av Folkehelseinstituttet fra september 2021 til januar 2022. Pasientene ble spurt om hvor fornøyd de er med fastlegen. Det kommer fram at de er mest fornøyd med kategorien Fastlegen og Organiseringen og øvrige ansatte. På en skala fra 0–100 ga pasientene denne kategorien en skår på 77 av 100.

Det de er minst fornøyd med, er tilgjengeligheten på time hos fastlegen. Skåren på denne kategorien er 63.

De som inngikk i undersøkelsen var pasienter over 16 år som inngikk i fastlegeordningen og som hadde hatt minst én konsultasjon med fastlegen det siste året.

Pasienter i Nordland er minst fornøyde

Jevnt over var pasientene i Nordland fylke minst tilfreds og pasientene i Agder var mest fornøyd.

– Det gjøres en formidabel innsats av flinke fastleger over hele landet hver eneste dag. Men mange kommuner sliter med å rekruttere fastleger og å beholde de erfarne, særlig fordi arbeidspresset på den enkelte fastlege er stort. Utfordringene med legedekning i nord har vært der i mange tiår, mens arbeidsbelastningen til den enkelte lege har vokst gradvis de siste ti årene, sier divisjonsdirektør Helen Brandstorp i Helsedirektoratet.

-Vi jobber for både gode og trygge rammevilkår for leger under spesialisering og gode arbeidsvilkår for de erfarne som skal lære opp de yngre. Dette bidrar til at pasientenes behov for en fast lege, og gode helsetjenester der de bor, fortsatt blir godt ivaretatt. sier hun.

Mange eldre ikke vurdert for underernæring

Undersøkelsen viser også at mange eldre ikke vurderes for risiko for underernæring.

Av de eldre beboerne som er på langtidsopphold på institusjon, ble under halvparten vurdert for risiko for underernæring i 2021. Det er en marginal økning fra 2020. Målet om at alle eldre skal bli sjekket for dette, er altså et godt stykke unna å bli nådd.

Blant eldre mottakere av helsetjenester i hjemmet var andelen som ble vurdert for risiko for underernæring bare 18 prosent, som er uendret fra 2020. Andelen som er vurdert er høyest i Oslo. Her har 73 prosent av de eldre beboerne på langtidsopphold i institusjon blitt vurdert, og 33 prosent av mottagerne av helsetjenester i hjemmet.

Nye kvalitetsindikatorer for legevakt

Systematisk trening i samhandling er viktig i alle deler av helsetjenesten. Det er forskriftsfestet at de akuttmedisinske tjenestene utenfor sykehus skal gjennomføre samtrening. Treningen kan tilpasses de ulike stedenes behov for systematisk forbedring av samhandling, på tvers av ulike helsetjenester.

Helsedirektoratet har nå fått to nasjonale kvalitetsindikatorer som gjør det mulig å følge med på om, og i hvilken grad, leger og annet helsepersonell i legevakt gjennomfører akuttmedisinsk samtrening med ambulansepersonell.

Andelen personell som har hatt samtrening kan variere mellom år, avhengig av når legevakten gjennomfører samtrening, og hvordan legevakttjenesten er organisert og legevaktens størrelse. Noen legevakter kan gjennomføre samtrening for alt helsepersonell ett år og ingen året etter, mens andre kan gjennomføre samtrening for noen ett år og andre året etter.

For å få et godt bilde bør de to indikatorene for samtrening følges over tid. Det antas at andelen helsepersonell som har hatt samtrening i 2021 har vært lavere enn normalt grunnet covid-19.

Øvrige nye indikatorer på legevakt er innen tolketjenester og triagering.

- Endelig har vi fått noen nasjonale kvalitetsindikatorer for legevakt. Dette har vi ønsket oss, og jobbet med, lenge. Dataene vi kan følge med på nå, sier noe om et unikt forskriftsfestet kvalitetskrav i helsetjenesten, som både kan bedre pasientsikkerheten og øke helsepersonellets opplevelse av trygghet i jobben. Vi har norsk forskning som indikerer det, sier Helen Brandstorp. Helsedirektoratet vil følge med på utviklingen over tid forteller hun.

Powered by Labrador CMS