Legemidler og biotek
Sjefen i norges mest verdifulle biotekselskap mener vi bør hylle gründerne som går konkurs
- Å skape innovative og levedyktige biotekselskaper er et langt og krevende løp. Skal Norge klare å bygge en stor biotekindustri må det bli lettere å gå fra en akademisk forskerkarriere til en gründerkarriere, og det krever tilgang til mer langsiktig og risikovillig kapital - slik at det ikke går for lang tid til oppstartsselskapene får validert sin teknologi.
Det sier toppsjefen i Nykode Therapeutics, Michael Engsig da vi møtte ham på konferansen Helse og fremtid, som arrangeres av Novartis og LMI hvert år – nå for åttende gang.
Danske Engsig tok over roret i Nykode i august 2019 og forteller at selskapet kan være en god illustrasjon på de utfordringene som biotekselskaper møter på veien. - Når vi ser oss tilbake er det ingen selvfølge at vi skulle ende opp der vi er nå, sier han.
Fail fast and fail cheap
- Det å starte et bioteknologiselskap er risikofylt, og det skal det være. Derfor er det viktig å skape et miljø der man får startet opp så mange selskaper som mulig og få stengt ned de som ikke er levedyktige så hurtig som mulig - fail fast and fail cheap, sier Engsig.
- Derfor må det etableres en kultur der det i seg selv ikke er en begrensning for din fremtid dersom du har startet et selskap som går konkurs. Det skal tvert om sees på som et ordentlig meritt at du har vært gjennom en slik prosess. Derfor bør vi hylle de som har mot og energi til å starte opp et biotekselskap, selv om de ikke lykkes - og så skal vi gi dem verktøyene for å starte på nytt, igjen og igjen, sier han.
Tok 13 år å verfisere teknologien
Nykode Therapeutics - tidligere Vaccibody startet opp i 2007 av grunderne Agnete Fredriksen sammen med sin veileder Bjarne Bogen og hans professorkollega Inger Sandlie. I dag er selskapet bøsnotert og verdt om lag 22 milliarder kroner. Men det skulle gå 13 år og mye oppoverbakker før teknologien som selskapet ble gründet på ble teknologisk og kommersielt verifisert.
Det skjedde i oktober i 2020. Da inngikk selskapet Norges største lisensavtale innen bioteknologi noensinne med amerikanske Genentech, en avtale verdt opptil 6,7 milliarder kroner. Avtalen gjorde at selskapets verdi økte fra 10 til over 17 milliarder kroner nærmest over natten.
Realiserte drømmen om å bli et plattformselskap
- Avtalen åpnet så og si verdens øyne for Nykode - eller Vaccibody - som vi het den gang og den ga oss tilgang til Genentech sine betydelig ressurser og kompetansemuskler og den ga oss kapital som bidro til at vi kunne realisere vår drøm om å bli et plattformselskap. Dette var startskuddet på den akselererende veksten vi har opplevd, sier han.
Denne plattformen gjør at selskapet nå har mulighet til å utvikle produkter innen kreft, infeksjoner som Covid-19 og autoimmune sykdommer. Det gjør at selskapet litt spisst formulert flytter seg fra å være en “one drug wonder” der alt står og faller på ett legemiddel, til å bli en “innovasjonsfabrikk” med mange potensielle legemidler i pipelinen. - Dette gjør det lettere å tiltrekke oss kapital og ikke minst blir det lettere å tiltrekke oss dyktige medarbeidere, forteller Engsig.
Samme år ble selskapet notert på Merkur Market på Oslo Børs. I november i fjor sluttet Nykode avtale med Regeneron som innebærer en kraftig ekspansjon av produktpipelinen og omfatter fem vaksineprogrammer - tre innen kreft og to innen infeksjonssykdommer - med en samlet verdi på drøye 8 milliarder kroner i tillegg til trinnvise royalty-betalinger knyttet til salg.
I dag sysselsetter Nykode 120 personer som primært jobber innen forskning og utvikling.
Denne podcasten spilte vi inn med Agnete B. Fredriksen og Inven2-sjefen Ole Kristian Hjelstuen to dager før Genenetch-avtalen ble annonser. Her forteller Fredriksen blant annet hva som hennes drivkraft bak mye og hardt arbeid og utfordringen det er å bygge verdensledende bioteknologiselskaper i Norge .
Norge skal ikke kopiere Danmark
Selv om norsk helseindustri det siste tiåret har hatt en sterk vekst er næringen liten i Norge, sammenlignet med betydningen av helseindustrien i land som Danmark, Sverige og Sveits.
Mange ser til Danmark for å finne vinneroppskriften på hvordan Norge skal få mer vind i biotekseilene.
Danmark har en verdensledende bioteknæring. Med Genmab i spissen er Danmark det landet i verden som kan skilte med flest biotekpatenter per innbygger. Bare i 2021 ble de startet 79 nye biotekselskaper og 38 000 personer jobber i den danske life science industrien. I Norge sysselsatte Helseindustrien nærmere 11 000 personer i 2019 når vi inkluderer de som jobber i legemiddelindustrien, medisinsk utstyr og digital helse, i følge en rapport utarbeidet at konsulentselskapet Menon Economics.
En rekke Danske farmasøytiske bedrifter har eksistert i over 100 år som - Chr. Hansen (1876); Leo Pharma (1908); Lundbeck (1915) og ikke minst Novo Nordisk (1923) som er verdensledende innen behandling av diabetes og nå også fedme. I Norge er det en slående mangel på store industrielle aktører med sterk nasjonal tilstedeværelse.
Skal lage syntetiske avatarer
- En 100 år gammel legemiddelindustri er ikke en forutsetning for å skape innovative miljøer. Det finnes for eksempel mange innovative miljøer i USA som ikke har en 100 år gammel industri i ryggen. Mitt poeng er at Norge ikke skal forsøke å kopiere Danmark - vi må gå våre egne veier. I dag har vi blant annet fått et inspirerende foredrag fra det norske oppstartsselskap NordicRWE som utnytter fortrinnet Norge har i registerdata - real world evidence - og der gründerne tør å ta spranget fra trygge jobber til en mer usikker gründertilfværelse. Det er slike mennesker vi skal hylle, sier Engsig.
- Ambisjonen er å ligge i fronten av det som heter datadrevet legemiddelutvikling. Ved å ta i bruk norske helseregisterdata vil vi lage syntetiske kontrollarmer - avatarer - som kan brukes i kliniske studier. Vil vil også bruke helseregistrene til å lete etter effekter av eksisterende legemidler som gjør at de kan tas i bruk utenfor dagens indikasjon - gjenbruk av medisiner, med andre ord. Det forteller Steinar Thorsen - en av grunderne bak selskapet som har med seg velkjente navn i bransjen som Christian Jonasson, Lena Nymo Helli, Arnoldo Frigessi di Rattalma og Ketil Widerberg.
Noen råd med på veien
Her er noen av de grepene som Engsig mener at Norge bør gjøre for å etablere en sterk norsk helsenæring:
- Fokusere på innovative miljøer på universitetene som har fokus på anvendbar forskning
- Skape både kulturell og finansiell motivasjon for entreprenørskap
- Ha god tilgang til risikovillig og langsiktig kapital fra biotekfokuserte investorer som tenker langsiktig og er villige til å ta stor risiko
- Bygge en stor talentmasse supplert med utenlandsk arbeidskraft
Han understreker også behovet for å skape et godt samspill mellom nøkkelaktører som utdanningsinstitusjonene, sykehusene, myndighetene, investorer og næringsklygene. Klyngenes jobb er blant annet å bygge et nettverk med erfaringsutveksling basert på en samarbeidskultur snarere enn konkurransekultur. Og ikke minst skal klyngene styrke bransjens politiske gjennomslag.
Må bli bedre til å utnytte næringspotensialet
Hanne Mette Dyrlie Kristensener leder for nettverksklyngen The Life Science Cluster. Hun sier til HealthTalk at danskene er bedre til å utnytte næringspotensialet som ligger i biotekbransjen.
- De er mer kommersielle en oss, og en nøkkelfaktor for vår bransjes videre vekst er å legge forholdene bedre til rette for å etablere mer norsk biotekproduksjon. Nykode Therapeutics er en bjellesau og viser vei for andre norske biotekselskaper. Det de har fått til viser verdiskapningspotensialet som bransjen kan tilføre Norge, sier hun.
Helse og næringsutvikling er to sider av samme sak
Nicolas Vaugelade-Bauster er medisinsk sjef i Novartis, han mener at er forutsetning for at Norge skal klare å bygge en sterkere bioteknæring at vi må bli bedre til å se på helse og næringsutvikling som to sider av samme sak. - Vi trenger er helhetlig politisk tilnærming til helsefeltet for at vi skal lykkes. Det har vi gode eksempler på fra andre næringer som Olje- og gass og fiskeoppdrett, sier han.
Regjeringen vil doble antall kliniske studier frem til 2025, og gjøre slike studier til en integrert del av behandlingen på norske sykehus. Men i motsetning til land vi ofte sammenligner oss med, har vi i Norge opplevd en nedgang i kliniske studier de siste ti årene. - Dersom vi ser på de verdensledende sykehusene har de en regel om at alle pasienter skal vurderes for å inngå i en klinisk studie. Det bør være et mål også i Norge. Med dette som bakteppe har vi alt for få kliniske studier i Norge. Vi må derfor øke tallet av mange grunner - også av næringspolitiske grunner - men først og fremst fordi de gir pasienter som står uten andre behandlingsalternativer en ny mulighet, sier han.
Sveitsiske Novartis er en av de aller største legemiddelselskapene i verden med en omsetning på nesten 450 milliarder kroner og brukte i 2020 om lag 80 milliarder kroner på forskning og utvikling, et tall som antas å øke til i underkant av 100 milliarder kroner i 2026. 120 ansatte jobber i Novartis Norge. Sveits er også hovedkontor til en annen legemiddelgigant - Roche.
De 120 personene som jobber i Novartis Norge er på utkikk etter vinn-vinn løsninger der vi kan bidra til å bringe startups med en lovende teknologi opp til en skalerbar størrelse. - Det viser verdien av at legemiddelindustrien har aktive lokale selskaper som kan bidra til å få gode norske oppsartselskaper på radaren til hovedkontorene, sier Nicolas Vaugelade-Baust.
