Legemidler og biotek,   Kliniske studier

Vi vil samarbeide om datadeling med tilsvarende søsterstudier i de andre nordiske landene og med DRUP-studien i Nederland. Det forteller overlege Åsmund Flobak som er som er lokal utprøver på St Olavs Hospital og deltaker i den nasjonale studieledelsen for IMPRESS.

Går i partnerskap med persontilpassede kreftstudier i Norden og Nederland

IMPRESS-Norway har etablert et samarbeid om forskning på persontilpasset medisin med den nederlandske DRUP-studien, ProTarget i Danmark, FINPROVE i Finland og MEGALiT i Sverige.

Publisert

IMPRESS Norway er en nasjonal studie der pasienter med langtkommen, ikke-kurerbar kreft får mulighet til å prøve ut godkjent presisjonsmedisin på nye indikasjoner basert på molekylære endringer i kreftsvulsten.

Studiene i Sverige, Danmark, Norge og Finland er basert på den nederlandske DRUP-studien. Den startet i 2016 og pågår fremdeles. Målet er at flere studiegrupper skal åpnes opp parallelt i alle de nordiske studiene.

Likt studiedesign muliggjør datadeling

Studiedesignet er likt i alle studiene inkludert de kliniske endepunktene. Dette gjør det mulig å dele data om behandlingseffekt på sjeldne kombinasjoner av diagnose og molekylær endring. Det forteller overlege Åsmund Flobak som er som er lokal utprøver på St Olavs Hospital og deltaker i den nasjonale studieledelsen for IMPRESS.

- IMPRESS Norway har lånt mye av studiedesignet fra DRUP. En av de store fordelene ved å gjøre den norske studien lik den nederlandske, er at det blir mulig å sammenligne resultater på tvers av land. Vi vil samarbeide om datadeling med har tilsvarende søsterstudier i de andre nordiske landene og DRUP-studien i Nederland, sier han.

- Dette er spesielt viktig siden erfaringer med DRUP-studien viser at enkelte individuelle molekylære profiler er så sjeldne at det er vanskelig å fylle pasientgruppene i ett enkelt land og derfor blir det viktig å sammenstille data fra lignende grupper på tvers av studier, forteller Flobak.

Han forteller at IMPRESS så langt har inkludert over 100 pasienter for molekylær profilering hvorav 26 har startet behandling.

Mange av kombinasjonene i studiene (mutasjon, diagnose og legemiddel) er svært sjeldne. Erfaringen fra DRUP er at den detaljerte diagnostikken gjør at pasientgruppene blir veldig små, og over halv parten av alle behandlingsgruppene som DRUP har åpnet har færre en tre pasienter inkludert.

Når pasientgruppene blir veldig små, som er typisk for presisjonsmedisin, så blir internasjonalt samarbeid viktig for å kunne bygge kunnskap. Samarbeidet mellom de nordiske landene og DRUP vil vi kunne hjelpe flere pasienter og sikre mer kunnskap om effekten av behandlingen.

I podcasten snakker vi med:

Åslaug Helland, Professor og overlege på OUS, leder IMPRESS-studien

Hege Russnes, Overlege/Gruppeleder på avdeling for patologi og Institutt for Kreftforskning OUS, leder InPred

Åsmund Flobak, Overlege og kreftforsker på St. Olavs Hospital og er lokal utprøver og deltaker i den nasjonale studieledelsen for IMPRESS

Laurien Zeverijn, Netherlands Cancer Institute

Sigbjørn Smeland, Klinikkleder på Kreftklinikken OUS, leder CONNECT

Kjetil Taskén, Direktør Institutt for kreftforskning OUS

I IMPRESS jobber fagmiljøene innen kreftforskning, kreftdiagnostikk og kreftbehandling i hele Norge sammen med offentlige myndigheter og en rekke legemiddelfirmaer. -Studien er åpen for alle norske kreftpasienter som ikke lenger har nytte av standardbehandling. IMPRESS gjelder for alle kreftdiagnoser, sier professor, kreftlege og leder for IMPRESS-studien Åslaug Helland.

IMPRESS Norway gir på grunnlag av utvidede genanalyser av svulstvev pasientene muligheten til å få såkalte off-label-medikamenter. Det vil si legemidler som er godkjent for bruk i behandlingen av andre kreftindikasjoner, for å bekjempe akkurat deres unike kreftsykdom. De avanserte legemidlene som benyttes finansieres ikke av det norske helsevesenet, men av legemiddelfirmaene som deltar i IMPRESS. Dette er foreløpig Roche, Novartis og Eli Lilly. Til sammen har de gitt 11 legemidler til studien, men Helland er i dialog med flere andre legemiddelfirmaer og forventer at det snart vil bli tilgjengelig flere legemidler.

Kartlegger kreftens genom

Legemiddelindustrien gjør nye innovasjoner som tillater at man målstyrer og individualiserer behandlingen av kreftpasienter slik at den angriper “drivermutasjon” i kreftcellen så kreften slutter og vokse eller dør. Dette kalles presisjonsmedisin eller målrettet behandling. Det betegner behandling rettet mot molekylære forandringer i kreftcellene som driver tumorutviklingen.

Men for at legene skal kunne skreddersy kreftbehandlingen basert på kreftsvulstens genetiske utrykk, trenger de nye diagnostiske metoder. Den persontilpassede revolusjonen er nå i ferd med å endre patologien som et viktig verktøy for diagnostisering av kreft.

De siste tiårenes revolusjon innen genetikk og IT-teknologi har gitt en enorm kunnskapsøkning om kreftsvulsters sammensetning, molekylære endringer og egenskaper. Koplingen mellom kunnskapen om genene våre og digitaliseringen gjør det mulig å behandle og tolke enorme mengder data som baner vei for medisinske fremskritt verden aldri før har sett.

I IMPRESS studien tas det utgangspunkt i at det er kreftens DNA-egenskaper som vil avgjøre hvilken behandling man skal velge. Derfor er gentesting en viktig del prosjektet.

- Utviklingen i behandling og diagnostisering går hånd i hånd. Pasientene kan få testet vev fra kreftsvulstene med et panel som kartlegger 500 gener. På grunnlag av prøveresultatene gjøres det en vurdering om hver enkelt pasient kan ha nytte av off label-behandling med medikamenter som er tilgjengelige i studien. Det forteller Hege Russnes. Hun er overlege og gruppeleder på avdeling for patologi og Institutt for Kreftforskning OUS. Hun leder også InPred som står for «Infrastruktur for Presisjonsdiagnostikk innen kreft», som skal bygge opp denne type molekylær testkapasitet for pasienter over hele Norge.

Antall pasienter som får vev fra kreftsvulsten sin sekvensert øker i takt med at sekvenseringskapasiteten øker, og både Oslo universitetssykehus og Akershus universitetssykehus har nå etablert dette som en nasjonal tjeneste. Sekvenseringskapasiteten vil øke ytterligere når Haukeland universitetssykehus åpner for sekvensering rundt årsskiftet.

Dette er studiene

DRUP-studien (Nederland): Åpnet for inklusjon Q3 2016. Har så langt Inkludert 1873 pasienter hvorav 939 har startet behandling i pasientgrupper (pluss 130 pasienter i oppfølgingsstudier). 28 legemidler, 3 kombinasjoner, ytterligere 2 legemidler planlegges innført.

ProTarget (Danmark): Åpnet for inklusjon i september 2020. Inkludert over 500 pasienter for molekylær profilering, 86 er screenet med et behandlingsmål, 47 har startet behandling. 34 pasientgrupper åpnet med 12 legemidler. Ytterligere 3 legemidler er planlagt inkludert i 2022.

MEGALiT (Sverige): Åpnet for inklusjon oktober 2020. Har Inkludert 54 pasienter for molekylær profilering hvorav 7 som er screenet med et behandlingsmål, 1 pasient har startet behandling. 3 av 4 pasientgrupper åpnet, med 3 av 4 legemidler.

IMPRESS (Norge): Åpnet for inklusjon april 2021. Inkludert over 100 pasienter for molekylær profilering hvorav 26 har startet behandling. 23 åpne pasientgrupper med 8 legemidler, planlegger å utvide antall legemidler til 23 i løpet av Q1 2022.

Powered by Labrador CMS