Legemidler og biotek

FDA har godkjent CAR-T behandlingen Breyanzi mot diffust storcellet B-celle lymfom. Dette er en svært agressiv kreft med dårlig prognose. Bildet viser T-celler som angriper og ødelegger en kreftcelle.

USA godkjenner ny CAR-T til behandling av lymfom

FDA godkjente ​​fredag Breyanzi (lisocabtagene maraleucel), en CAR-T celleterapi for å behandle pasienter med diffust storcellet B-celle lymfom (DLBCL) som tidligere har mottatt to tidligere behandlinger med systemisk terapi. Breyanzi er utviklet av Bristol Myers Squibb.

Publisert

DLBCL er en aggressiv type lymfekreft som krever rask førstelinjebehandling. Pasientene er ofte alvorlig syke med rask sykdomsprogresjon, stor tumorutbredelse og allmennsymptomer. Ubehandlet har pasientene en levetid på høyst noen måneder.

Lisocabtagene maraleucel (liso-cel) er en immunterapi der pasientens egne T-celler hentes ut og genmodifiseres ved hjelp av en virusvektor som fører et gen inn i T-cellene slik at de kan feste seg til CD19-proteinet. Når T-cellene med de CD19-spesifikke reseptorene ekspanderes og deretter infuseres tilbake i pasienten, vil T-cellene eliminere B-cellene som uttrykker CD19.

FDA baserte sin godkjenning på fase 1- studien TRANSCEND NHL 001 som inkluderte 250 pasienter. I studien oppnådde 54% av pasientene som ble behandlet med liso-cel komplett remisjon.

Godkjenningen gjør at Bristol Myers Squibb blir det tredje legemiddelselskapet som har et CAR-T behandling på markedet. Selskapet håper nå på at FDA bil godkjenne Ide-cel som er en CAR-T behandling for myelomatose eller benmargskreft. Det er ventet at FDA vil fatte sin beslutning innen 27. mars.

Breyanzi er foreløpig ikke godkjent i Europa, det er derimot de to CAR-T behandlingene Yescarta og Kymriah som er utviklet av henholdsvis Gilead og Novartis. CAR-T celleterapi er benyttet i studier innen leukemi og lymfom i Norge og CAR-T er så langt bare innført til bruk i behandling av akutt lymfoblastisk leukemi (ALL) for barn og unge. I september 2019 sa Beslutningsforum nei til å innføre Yescarta og Kymriah til Behandling av storcellet B-cellelymfom. Beslutningsforum begrunnet avslaget med usikkerhet om langtidseffekt og for høy pris i forhold til dokumentert effekt.

Aggressiv kreft

DLBCL er den vanligste undergruppen av non-Hodgkins lymfom (NHL), som utgjør omtrent 35% av NHL. DLBCL er en aggressiv type lymfekreft som krever rask førstelinjebehandling. Pasientene er ofte alvorlig syke med rask sykdomsprogresjon, stor tumorutbredelse og allmennsymptomer. Ubehandlet har pasientene en levetid på høyst noen måneder. Rundt 50-60% av pasientene med DLBCL vil kunne kureres med kombinasjons-kjemoterapi, men mange av pasientene vil ikke respondere på førstelinjebehandlingen eller får tilbakefall. Hvis ikke primærbehandlingen lykkes, lever få pasienter mer enn 1–2 år til tross for behandling standard kjemoterapi. For disse pasientene kan derfor behandling med Breyanzi være livreddende.

Dagens behandling

Det foreligger nasjonale behandlingsretningslinjer for pasienter med maligne lymfomer, oppdatert i 2019. For pasienter med DLBCL er standardbehandling rituksimab i kombinasjon med kjemoterapi i første linje.

Dyr behandling

Bristol Myers Squibb sier engangsbehandlingen med Breyanzi vil koste 410 300 dollar per pasient - om lag 3,5 millioner kroner - som er om lag 10% høyere enn enn prisen er for Yescarta og Kymriah.

Legemidelselskapene sier at den høye prisen gjenspeiler fordelene behandlingen gir, samt kostnadene ved forskning, utvikling, produksjon og levering av hver dose.

Dette er CAR-T

-CAR-T er en form for immunterapi. Ved å modifisere immunceller til å angripe kreftceller kan man instruere immunsystemet til å angripe kreftceller med stor grad av spesifisitet. Denne behandlingen har radikalt bedret prognosen for enkelte typer blodkreft.

CAR-T går ut på å hente ut immunceller -T celler- fra pasientens eget blod. Så brukes genteknologi til å endre disse cellene slik at de er i stand til å kjenne igjen og angripe kreftceller. Det skjer ved at et nytt gen blir satt inn i T-cellene slik at disse blir i stand til å gjenkjenne og drepe kreftcellene. Til slutt sprøytes millioner av slike immunceller tilbake i kroppen til pasienten som da angriper kreftcellene, forteller overlege Fredrik Schjesvold. CAR står for Chimeric Antigen Receptors. Reseptorene opptrer som ‘følere’ som kan gjenkjenne bestemte molekyler på kreftcellene, forklarer han. I laboratoriet utstyres immunceller med gener som koder for kunstige immunreseptorer – CARs – som gjør at de målstyres mot kreftcellene og dreper dem.

Hans Anderssen, redaktør i HealthTalk
CAR T-celleterapi: T-celler høstes fra pasienten (eller frisk donor) og reprogrammeres med CAR- T celle reseptorer. Denne er designet for gjenkjennelse av spesifikke molekyler på kreftcellers overflate. Etter oppformering og reinfusjon i pasienten, kan T-cellene nå gjenkjenne og angripe kreftcellene. Foto: Getty Images

Vi i HealthTalk ønsker å lage innhold som er verdifullt for deg som jobber i helsevesenet. Hvis du likte denne artikkelen, og vil at vi skal lage mer innhold som dette, kan du støtte oss ved å melde deg på vårt nyhetsbrev her

Powered by Labrador CMS