Legemidler og biotek

Lixianas effekt på hjerneslag og blodpropp var den samme i observasjonsstudien som i den store kliniske studien ENGAGE AF-TIMI 48, som sammenlignet den langsiktige effekten og sikkerheten til Lixiana med warfarin

Blodfortynner til hjerteflimmerpasienter står til eksamen

En stor dansk observasjonsstudie bekrefter sikkerheten og effekten til MSDs NOAK, Lixiana.

Publisert

Å forebygge hjerneslag og venøs tromboembolisme er et sentralt behandlingsmål for pasienter med hjerteflimmer. Moderne blodfortynnende legemidler som går under navnet NOAK (non-vitamin k-avhengige orale antikoagulantia) har blitt det foretrukne førstevalget ved behov for antikoagulasjon.

Et økende antall pasienter bytter fra warfarin til NOAK-preparatene Eliquis, Pradaxa, Xarelto eller Lixiana. Ifølge Reseptregisteret bruker nå flere pasienter NOAK enn warfarin. Det er hard konkurranse mellom NOAKene. Eliquis ligger i tet og erNorges fjerde største legemiddel med en omsetning på 521 millioner kroner målt i apotekenes innkjøpspris (AIP). Lixiana inneholder virkestoffet edoksaban som forebygger dannelse av blodpropper hos pasienter med atrieflimmer.

Danske real life-data

Lixiana er den fjerde NOAKen som kom på markedet, og nå foreligger resultatene fra en stor dansk observasjonsstudie som er publisert iEuropean Heart Journal - Cardiovascular Pharmacotherapy. Resultatene er gode nyheter for MSD.

Dataene fra observasjonsstudien viser at Lixianas effekt på hjerneslag og blodpropp var den samme som i den store kliniske studien ENGAGE AF-TIMI 48, som sammenlignet den langsiktige effekten og sikkerheten til Lixiana med warfarin hos pasienter med hjerteflimmer. I tillegg var det 50 prosent færre blødninger som krevde sykehusinnleggelse i observasjonsstudien enn i den kliniske studien.

Bekrefter Lixianas effekt og sikkerhetsprofil

Resultatene fra bruken av Lixiana i en reell pasientsituasjon bekrefter dermed Lixianas effekt og sikkerhetsprofil hos eldre hjerteflimmerpasienter, mener professor Peter Brønnum Nielsen ved Aalborg Universitet. Han har ledet observasjonsstudien og er artikkelens hovedforfatter.

- De nye resultatene som stammer fra europeiske hjerteflimmerpasienter som bruker Lixiana i en ordinær klinisk praksis er betryggende. De forsterker tidligere dokumentasjon på at Lixiana har en god sikkerhetsprofil og er en effektiv behandling for å forebygge hjerneslag i en bred pasientgruppe med hjerteflimmer, sier Brønnum Nielsen.

I alt omfattet den danske observasjonsstudien 2285 hjerteflimmerpasienter som brukte Lixiana i perioden 1. juli 2016 til 1. november 2018. Mange av deltakerne i studien var eldre med flere ulike sykdommer (komorbiditet) og nesten en fjerdedel (23,5%) hadde en kreftdiagnose.

Hindrer at blodpropper dannes

Faren med flimmer er først og fremst knyttet til risikoen for hjerneslag. Når man får flimmer, vil blodet i hjertets forkamre lettere klumpe seg. Slike blodklumper, eller tromber, kan løsne fra forkamrene og gå ut i blodstrømmen. Når de føres med blodstrømmen til hodet, kiler de seg til slutt fast i et blodkar i hjernen. Dette gir ofte store hjerneslag, med påfølgende lammelser, talevansker og andre alvorlige følgetilstander for den som rammes. Lixiana inneholder virkestoffet edoksaban og tilhører gruppen legemidler som kalles antikoagulantia. Dette legemidlet bidrar til å hindre at blodpropper dannes.

Lixiana er et legemiddel som er utviklet og produsert av Daiichi Sankyo og blir markedsført av MSD.

Dette er hjerteflimmer

Hjerteflimmer, også ofte kalt atrieflimmer, er den hyppigste hjerterytmeforstyrrelsen og er knyttet til hjerneslag, hjertesvikt og sykehusinnleggelser. Atrieflimmer er en hjertesykdom som gjør at forkamrene i hjertet slår uregelmessig og raskere. Det er et vanlig hjerteproblem og så mange som 12 % over 75 år har diagnosen. Forekomsten øker med alder, og i løpet av livet utvikler 1 av 4 atrieflimmer.

I et friskt hjerte er hjerteslagene (pulsen) regelmessig. Sammentrekningene i hjertet styres av elektriske impulser fra sinusknuten som er cellene som styrer hjerterytmen. I ro pumpes om lag 5 liter blod i minuttet gjennom hjertet og ut i kroppen og lungene.

Ved atrieflimmer fungerer ikke cellene som styrer hjerterytmen som de skal. Hjerteforkamrene (atriene) trekker seg både uregelmessig og raskere sammen enn vanlig. De ujevne sammentrekningene i atriet gjør at hovedkammeret (ventrikkelen) fylles dårligere og mindre blod pumpes ut i kroppen per hjerteslag.

Faren med flimmer er først og fremst knyttet til risikoen for hjerneslag. Når man får flimmer, vil blodet i hjertets forkamre lettere klumpe seg. Slike blodklumper, eller tromber, kan løsne fra forkamrene og gå ut i blodstrømmen. Når de føres med blodstrømmen til hodet, kiler de seg til slutt fast i et blodkar i hjernen. Dette gir ofte store hjerneslag, med påfølgende lammelser, talevansker og andre alvorlige følgetilstander for den som rammes. Lixiana inneholder virkestoffet edoksaban og tilhører gruppen legemidler som kalles antikoagulantia. Dette legemidlet bidrar til å hindre at blodpropper dannes.

Hjertesvikt er også en vanlig følge av langvarig flimmer og er en alvorlig tilstand der hjertets evne til å pumpe reduseres. Den uregelmessige hjerterytmen gjør at hjertet arbeider mindre økonomisk, noe som over tid sliter ut hjertet. Pasienter som utvikler hjertesvikt opplever tung pust, ofte hevelser i bena, og vesentlig dårligere fysisk kapasitet. Uttalt tretthet er også et vanlig symptom.

Powered by Labrador CMS