Det er de fire administrerende direktørene i de regionale helseforetakene i Norge som sammen utgjør Beslutningsforum. Fra venstre står Terje Rootwelt, administrerende direktør i Helse Sør-Øst, Inger Cathrine Bryne, leder av Beslutningsforum for nye metoder og administrerende direktør i Helse Vest, Cecilie Daae, administrerende direktør i Helse Nord og Stig A. Slørdahl administrerende direktør i Helse Midt.
Det er de fire administrerende direktørene i de regionale helseforetakene i Norge som sammen utgjør Beslutningsforum. Fra venstre står Terje Rootwelt, administrerende direktør i Helse Sør-Øst, Inger Cathrine Bryne, leder av Beslutningsforum for nye metoder og administrerende direktør i Helse Vest, Cecilie Daae, administrerende direktør i Helse Nord og Stig A. Slørdahl administrerende direktør i Helse Midt.

Fem kreftlegemidler skal opp i Beslutningsforum

På mandag avgjør Beslutningsforum om fem kreftlegemidler skal innføres.

Publisert Sist oppdatert

Først ut er legemidlet Retsevmo (selperkatinib) som skal vurderes for behandling av ikke-småcellet lungekreft og skjoldbruskkjertelkreft. Dette er den første målrettede behandlingen for pasienter med avansert ikke-småcellet lungekreft og skjoldbruskkjertelkreft med mutasjoner i RET-genet.

Pasienter med en RET-mutasjon har ofte en aggressiv kreftform. Retsevmo er en kinasehemmer, et stoff som kontrollerer RET-kinase-enzymet og forhindrer vekst av kreftceller. Legemidlet som administreres i form av en pille er rettet mot RET-drevne avanserte eller metastatiske kreftformer.

15 pasienter i året

Om lag 1-2 prosent av de som får diagnosen ikke-småcellet lungekreft har dette RET-genet - og pasientpopulasjonen i Norge er ikke større en om lag 15 personer i året, i følge Legemiddelverket. RET-kreft er vanligst forekommende hos de som har røkt lite. RET-genet sender et signal til kreftcellene at de skal dele seg kontinuerlig og dette medfører utvikling av kreftsvulst og spredning. Dette har overlege og professor Åslaug Helland tidligere fortalt HealthTalk. De som har ikke-småcellet lungekreft med en RET-mutasjon har ofte en aggressiv kreftform. For å fange opp pasientene med mutasjoner i RET-genet må man gjøre en gentest av svulstvevet før man bestemmer seg om behandling med Retsevmo kan være aktuell. Dette gjøres med en såkalt NGS-test, som står for Next Generation Sequencing. NGS gjør det mulig å sekvensere et stort panel av gener på kort tid.

I mars i år sa Beslutningsforum nei til å innføre behandlingen. Begrunnelsen var at legemidlet var for dyrt og at produsenten Eli Lilly ikke hadde dokumentert at RET-hemmeren hadde bedre effekt enn dagens behandling. Nå har det vært nye prisforhandlinger og etter det vi forstår er prisen redusert.

Retsevmo er innført i Danmark, Finland og Storbritannia for behandling av ikke-småcellet lungekreft.

Kraftig kritikk

Beslutningsforum skal også avgjøre om Blenrep (belantamabmafodotin) skal innføres som femtelinje monoterapi av myelomatosepasienter som har fått minst fire tidligere behandlinger. Dette er andre gang på kort tid at Blenrep er opp til vurdering i Beslutningsforum. I juni ble det nei til innføring med begrunnelsen at produsenten GSK ikke har dokumentert at Blenrep har en klinisk nytte som tilsier at legemiddelet kan ha en høyere pris enn andre tilgjengelige behandlingsalternativer.

Vedtaket har blitt kraftig kritisert av Norsk Myelomatosegruppe. I en kronikk i Dagens medisin, ført i pennen av leder av Oslo Myelomatosesenter Fredrik Schjesvold, hevdes det at beslutningen i saken hviler på feilaktige premisser og manglende kompetanse.

Fredrik Schjesvold er svært kritisk til Beslutningsforums Blenrep-vedtak.
Fredrik Schjesvold er svært kritisk til Beslutningsforums Blenrep-vedtak.

Nå har det vært nye prisforhandlinger og det knytter seg stor spenning til hva Beslutningsforum vil vedta denne gangen.

Adjuvant behandling av lungekreft

Beslutningsforum skal også vedta om det målrettede legemidlet Tagrisso (osimertinib) skal kunne tilbys pasienter med ikke-småcellet lungekreft som har defekter i EGFR-genet etter de har gjennomgått en operasjon der kreften er fjernet fullstendig. Tilbudet vil kun gjelde for pasienter med ikke-småcellet lungekreft i stadium IB-IIIA. Det betyr at sykdommen oppdaget tidlig, og kirurgi eller strålebehandling kan være kurativ.

Nytten av og risikoen ved behandling med Tagrisso ble vurdert i en klinisk studie kalt ADAURA, med 682 pasienter med stadium IB-IIIA ikke-småcellet lungekreft som hadde defekter i EGFR-genet. I denne studien ble pasientene behandlet adjuvant med enten Tagrisso eller placebo.

- Studien viser at etter to år var 89% av pasientene i studien som ble behandlet med Tagrisso i live og sykdomsfrie, mot 53% av pasientene som fikk placebo. Det er viktig å merke seg at placebogruppen fikk den behandlingen som Norge gir pasientene våre i dag og som vi vet har en veldig stor tilbakefallsrisiko. Studien konkluderer med at 53 prosent av disse pasientene enten har fått tilbakefall eller er døde i løpet av to år etter operasjonen, fortalte kreftoverlege og professor Odd Terje Brustugun da studien ble presentert på ASCO i 2020.

Legmiddelverket anslår at om lag 30 pasienter vil være aktuelle for adjuvant behandling med Tagrisso hvert år i Norge.

To velkjente immunterapier

Immunterapien Keytruda (pembrolizumab) fra MSD er trolig det legemidlet som har flest indikasjoner som er godkjent i Beslutningsforum. På mandag skal det avgjøres om sjekkpunkthemmeren skal kunne gis i kombinasjon med kjemoterapi til førstelinjebehandling av voksne med lokalavansert ikke-resektabelt eller metastatisk karsinom i spiserøret eller HER2-negativt adenokarsinom i gastroøsofagal overgang.

Opdivo (nivolumab) er en annen mye brukt sjekkpunkthemmer. Nå skal Beslutningsforum avgjøre om den skal innføres som monoterapi til adjuvant behandling av voksne pasienter med kreft i øsofagus eller den gastroøsofageale overgangen.

Powered by Labrador CMS