Ny gentilpasset kreftmedisin lansert - norske sykehus må starte genetisk testing for persontilpasset medisin

Legemidlet heter Vitrakvi og er forsket frem av legemiddelfimaet Bayer. Nå har det banebrytende legemidlet blitt godkjent i EU og om ikke lenge i Norge. Vitrakvi kan brukes av voksne og barn med en sjelden kreft som tidligere ikke har hatt noen behandling, og som blir drevet av en genetisk mutasjon kjent som NTRK-genfusjon.

Vitrakvi kommer som tabletter og drikkbar mikstur, og tas to ganger daglig.

Virker på over 70 prosent av pasientene

Godkjenningen av Vitrakvi er basert på en analyse av flere mindre studier med barn og voksne med 17 ulike kreftsykdommer som drives av det samme NTRK-genet. Resultatet av studiene er publisert i tidsskriftet New England Journal of Medicine og viser langvarig effekt hos 7 av 10 pasienter, uten alvorlige bivirkninger.

Nytt behandlingsprinsipp

Vitrakvi representerer et helt nytt behandlingsprinsipp innen kreftbekjempelse og kalles for et tumoragnostisk legemiddel. «Agnostisk» betyr at medikamentet virker uavhengig av krefttype. Kreft har tradisjonelt blir klassifisert basert på hvor i menneskekroppen den oppstår, som for eksempel lungekreft, brystkreft.

- Vitrakvi retter seg mot kreftens genetiske vekstdrivere og ikke på kreftens plassering i kroppen. Vitrakvi angriper derfor helt spesielle genmutasjoner i kreftsvulsten - uavhengig av om pasienten har lungekreft, tykktarmekreft, sarkom eller en annen krefttype, sier Thomas Velle, som er Bayers Skandinaviske salgs- og markedssjef innen kreft.

Et karakteristisk trekk ved NTRK-genet er det opptrer ved en rekke ulike kreftsykdommer. Det forekommer i relativt vanlige kreftformer som lungekreft og endetarmskreft, men bare hos 0,1 – 3 % av disse pasientene. I noen svært sjeldne kreftformene er forekomsten av NTRK-kreftgenet derimot nær 100 %.

Behov for genetisk testing av kreften

- Vitrakvi er en presisjonsmedisin og virker målrettet mot genetiske forhold hos den enkelte kreftpasient. Ved å kartlegge genetiske særtrekk med såkalt NGS-testing (Next Generation Sequencing) i kreftsvulsten, kan legene vurdere om dette er en aktuell behandling – eller ikke. Pasienter som ikke har denne sjeldne genetiske feilen uttrykt i sin kreft, skal ikke ha denne nye medisinen. Dette er selve hovedessensen i det som kalles Persontilpasset medisin.

På grunn av at medisinen er på et genetisk nivå tilpasset individets kreft, vil legene kunne skreddersy et behandlingsforløp. Dessverre har ikke alle norske sykehus denne typen genetisk NGS-testing i sitt standardutstyr, som til nå har vært mest utbredt i forskningsmiljøene. Genomprofilering kan påvise flere mutasjoner samtidig, og slik skaffe informasjon om hvilke behandlinger som kan gi effekt eller ikke, hos den enkelte pasient.

Trenger flere ressurser

Flere norske kreftleger har tatt til orde for at norske helseforetak trenger flere ressurser for å implementere persontilpasset behandling i sykehusene. Dette gjelder ikke bare fordi man får denne nye medisinen, det kommer en lang rekke slike nyvinninger innenfor persontilpasset medisin de neste årene. Sykehusene må derfor tilpasse seg disse nye behandlingsmetodene.

- NTRK-genet utløser kreftvekst i kun et fåtall av solide svulster. Jeg vil anslå at den aktuelle pasientgruppen i Norge utgjør om lag 50 pasienter årlig. De relativt få pasientene som kan ha nytte av Vitrakvi, må identifiseres blant en stor gruppe av pasienter med en rekke ulike kreftformer. Før pasientene kan få Vitrakvi, må NTRK-genet derfor påvises i svulsten.

– Alle kreftpasienter bør fremover få svulsten sin gentestet, fordi det kan ha betydning for behandlingen man velger for pasienten. På den måten kan man finne de pasientene som har effekt av persontilpasset medisin, før de går gjennom standardbehandling som for eksempel kjemoterapi - som kanskje ikke gir effekt for pasienten. Da er mye tid tapt og pasienten har gjennomgått et behandlingsforløp som er utmattende og krevende. Den dyreste behandlingen er tross alt den som ikke virker, sier Velle.

Les også:-Nordmenn skal ha like god tilgang på persontilpasset medisin som pasienter i andre land

Genomprofilering kan påvise flere mutasjoner samtidig, og slik skaffe informasjon om hvilke behandlinger som kan gi effekt eller ikke, hos den enkelte pasient.

Flere er på vei

Flere andre legemiddelfirmaer har tumoragnostiske legemidler i sin pipeline. En av disse er legemiddelgiganten Roche. Deres første tumoragnostiske legemiddel Rozlytrek (entrectinib) ble i juli godkjent av amerikanske legemiddelmyndigheter (FDA) til behandling av pasienter med ROS1-positiv ikke-småcellet lungekreft og til NTRK-genfusjonspositiv kreft - uavhengig av hvor i kroppen kreften har oppstått.