Legemidler og biotek

Etter at en CAR-T (grønn) gjenkjenner en kreftcelle (lilla) via dets antigen, binder den seg til det antigenet. Det aktiverer CAR-T’en, og får den til å produsere forbindelser inkludert cytokiner som dreper tumorcellen.

Ny studie: Janssens CAR-T legemiddel med stor effekt på myelomatose

Mer enn tre fjerdedeler av myelomatosepasientene som ble behandlet med en eksperimentell CAR-T-terapi fra Janssen lever minst ett år uten at kreften deres forverres. Det viser en studie som ble presentert på årsmøtet til i American Society of Hematology.

Publisert

Det var allerede kjent at Janssens mye omtalte CAR-T cellebehandling - ciltacabtagene autoleucel eller forkortet til cilta-cel - var blant behandlingene med sterkest effekt innen myelomatose. Da vi intervjuet overlege Fredrik Schjesvold etter ASCO20 i sommer sa han at cilta-cel hadde sterkere data på responsrate og progresjonsfri overlevelse enn konkurrenten ide-cell fra Bristol Myers Squibb.

De nye dataene som ble presentert lørdag viser at cilta-cel har potensiale å være behandlingen som kan hjelpe pasientene til å leve lengst. Men den sterke effekten gjør at det oppstår større bivirkninger, særlig vedvarende nevrotoksisitet og en pasient døde av behandlingen.

Cilta-cel, i likhet med andre pasientspesifikke CAR-T-behandlinger som er under utvikling for å behandle myelomatose, gjenkjenner et protein som heter BCMA (B-celle-modningsantigen) som finnes på myelomatosecellene.

Den kliniske studien heter CARTITUDE-1 og pasienter fikk én infusjon av cilta-cel. 97 prosent av pasientene oppnådde respons av behandlingen, og 67 prosent oppnådde komplett respons (CR) hvilket betyr at de ikke hadde noe tegn til kreftceller i benmargen.

Studien inkluderte 97 pasienter med avansert myelomatose. Deltakerne var veldig syke, og kreften hadde utviklet seg etter at de tidligere var behandlet med en median på seks ulike behandlinger.

Pasientene i studien har blitt fulgt median på 12,4 måneder. Etter ett år var Etter ett år var 89 prosent av pasientene i studien fortsatt i live, og for 77 prosent av pasientene hadde ikke sykdommen forverret seg, et mål på responsens varighet kjent som progresjonsfri overlevelse (PSF).

- Vi vet nå at disse pasientene har en median progresjonsfri overlevelse på minst ett år, noe som er ganske imponerende, sier Deepu Madduri som er hovedforfatter i CARTITUDE-1-studien. Hun er blodkreftlege ved Tisch Cancer Institute ved Mount Sinai-sykehuset i New York. Vanligvis har pasienter med svært behandlingsresistent myelomatose en dårlig prognose, med forventet overlevelse på rundt seks måneder, sa hun under fremleggelsen av studien.

Fjorten pasienter som var med i studien har så langt dødd. Åtte på grunn av sykdomsprogresjon eller bivirkninger som ikke er relatert til cilta-cel. En pasient døde av et alvorlig tilfelle av cytokine storm ( (CSS), en immunbasert bivirkning ofte assosiert med CAR-T-behandling. Totalt ble moderat til alvorlig CSS rapportert hos 5% av pasientene, men CSS løste seg innen to uker.

Myelomatose er en kreftform som dannes i plasmacellene, en type hvite blodlegemer som hjelper til med å bekjempe infeksjoner. Hos mennesker med myelomatose akkumuleres ondartede plasmaceller i benmargen. Den ukontrollerte veksten av ondartede plasmaceller fører til fortrengning av alle normale celler i benmargen. Dette fører til mangel på normale røde og hvite blodceller så vel som blodplater. Totalt sett gjør det at pasienten blir blodfattig (anemisk) og får nedsatt immunforsvar med større risiko for infeksjoner.

Typiske symptomer på myelomatose kan være vedvarende rygg- eller skjelettsmerter, og gjentatt infeksjoner og slapphet.

Det er sterk konkurranse i å utvikle behandlinger av myelomatose som retter seg mot BCMA-proteinet som finnes på myelomatosecellene. Behandlingene spenner seg fra tradisjonelle legemidler og antistoffer til CAR-T cellebehandling.

Fremst i CAR-T løypa er idecabtagene vicleucel/ide-cel som er utviklet av Bristol Myers Squibb. Ide-cel har ennå ikke markedsføringstillatelse hverken i USA eller Europa, men Legemiddelverket gjennomfører en hurtig metodevurdering med grunnlag i søkt indikasjon som er: “Behandling av myelomatose hos voksne pasienter som har fått minst tre tidligere behandlinger, inkludert proteasomhemmer, immunmodulatorisk middel og et anti-CD38 monoklonalt antistoff.”

Overlege Fredrik Schjesvold som leder Oslo myelomatosesenter sier til Healthtalk at han forventer at Ide-cel vil få godkjenning i Europa i januar 2021. En godkjenning av ide-cel vil være et stort gjennombrudd fordi den da vil oppfylle et stort udekket medisinsk behov og demonstrere at CARs også kan binde seg til andre mål cellers overflate enn CD19 - i dette tilfellet CARs som er laget for å gjenkjenne BCMA (B-celle-modningsantigen) som uttrykkes på myelomatoseceller.

I sin studie som ligger til grunn for søknaden om godkjenning i USA og Europa oppnådde man en en responsrate på 82 prosent og en komplett respons på 39 prosent. Median progresjonsfri overlevelse var 12,1 måneder. 6 prosent av ide-cel pasientene opplevde moderat til alvorlig CSS der en pasient døde.

På ASH presenterte også Bristol Myers Squibb oppdaterte fase 1 og fase 2 studier av ide-cel. I tidligfase-studien som testet ut fire ulike doseringer viste resultatene at tre av fire pasienter responderte på behandlingen.

Median progresjonsfri overlevelse i denne studien var ni måneder, og studiedeltakerene levde median 34 måneder etter behandlingen.

Dette er CAR-T

-CAR-T er en form for immunterapi. Ved å modifisere immunceller til å angripe kreftceller kan man instruere immunsystemet til å angripe kreftceller med stor grad av spesifisitet. Denne behandlingen har radikalt bedret prognosen for enkelte typer blodkreft. CAR-T går ut på å hente ut immunceller -T celler- fra pasientens eget blod. Så brukes genteknologi til å endre disse cellene slik at de er i stand til å kjenne igjen og angripe kreftceller. Det skjer ved at et nytt gen blir satt inn i T-cellene slik at disse blir i stand til å gjenkjenne og drepe kreftcellene. Til slutt sprøytes millioner av slike immunceller tilbake i kroppen til pasienten som da angriper kreftcellene, forteller overlege Fredrik Schjesvold. CAR står for Chimeric Antigen Receptors. Reseptorene opptrer som ‘følere’ som kan gjenkjenne bestemte molekyler på kreftcellene, forklarer han. I laboratoriet utstyres immunceller med gener som koder for kunstige immunreseptorer – CARs – som gjør at de målstyres mot kreftcellene og dreper dem.

Powered by Labrador CMS