Nye studier: Lovende behandlingsresultater av pasienter med benmargskreft

Det sier Fredrik Schjesvold som er overlege og leder av Oslo myelomatosesenter på OUS.

Myelomatose er en kreftsykdom som finnes i benmargen, og derfor kalles den også benmargskreft.

Negative nyheter for nydiagnostiserte

- Data fra Endurance-studien viste at førstelinjebehandling med Kyprolis (carfilzomib), Revlimid (lenalidomid) og dexamethason (KRd) ikke ga lengre progresjonsfri overlevelse eller totaloverlevelse sammenlignet med Velcade (bortezomib), Revlimid (lenalidomid) og dexamethason (VRd) hos nydiagnostiserte myelomatosepasienter. Men vi vet at carfilzomib er bedre enn bortezomib ved tilbakefall. Jeg tror derfor at problemet med denne studien var at den hadde en for begrenset tidslengde på behandlingen. De stoppet etter ni sykluser mens de gode fase II resultatene fra KRd i førstelinje har betydelig lengre behandling. Dette gjør at COBRA-studien vi nå holder på med - der vi sammenlikner KRd og VRd i et lengre behandlingsforløp- blir veldig spennende å se resultatene av, sier Schjesvold

Gode nyheter på tilbakefall

Bostonstudien rettet seg mot tilbakefall i linje 1-3. Schjesvold sier at resultatene fra denne studien som er finansiert av bioteknologiselskapet Karyopharm viser en økning i progresjonsfri overlevelse på 47 prosent fra 9 til 14 måneder. Karyopharms legemiddel Xpovio ble lagt til den velkjente kombinasjonsbehandlingen med Velcade (bortezomib) og dexamethasone (SVd).

Xpovio er det første legemidlet av sin type, og har en annen virkemåte enn immunmodulerende medisiner som Revlimid (lenalidomid) fra Celgene eller monoklonale antistoffer som Darzalex fra Janssen.

Schjesvold forteller at de gode resultatene gjør at det kan være aktuelt å ta denne trippelkombinasjonsbehandlingen i bruk for norske pasienter. Men først må Xpovio få markedsføringstillatelse og deretter må Beslutningsforum si ja til refusjon. Først da vil behandlingen være tilgjengelig for norske pasienter.

GSK med gode data på immunterapien Belantamab

- Bostonstudien rettet seg mot tilbakefall i linje 1-3. Når gjelder nyere behandling lengre ut i linjene er det i første rekke immunterapi som peker seg ut, forteller Schjesvold.

-Belantamab som er utviklet av GlaxoSmithKline og som vi har brukt innenfor programmet compassionate use i Norge, kom med data både i kombinasjon med bortezomib + dexamethasone samt pomalidomide + dexamethasone. I begge kombinasjoner var det en responsrate på 80 til 90 prosent blant pasienter med mange linjer behandling. Dette er veldig gode data, sier han.

Mer data på CAR-T

- Det mest interessante innen CAR-T behandling er at Janssen har kommet med mer data i studien med navn CARTITUDE. Den viser en responsrate (CR) på 76 prosent som er betydelig bedre enn Celgene sin CAR-T behandling som er kommet betydelig lengre i sin utvikling. Celgenes CAR-T har de en progresjonsfri overlevelse (PFS) på 12 måneder. Janssens CAR-T har kommet litt kortere, men etter seks måneder er det 93 prosent av pasientene som er progresjonsfrie, forteller Schjesvold.

Gode BiTE-data

- Når det gjelder den såkalte BiTE-teknologien kom Celgene med oppdaterte data på responsrate som var på omlag 45 prosent, som er bra med en pasientpopulasjon som er sent i forløpet, sier Schjesvold.