Legemidler og biotek

Blærekreftpasientene som fikk immunterapi levde 50 prosent lengre

- Pasienter med metastatisk blærekreft fikk immunterapien avelumab kort tid etter at de hadde blitt behandlet med platinumbasert kjemoterapi slik at kreften ikke hadde fått tid til å forverre seg. Resultatet var at pasientene levde 7,1 måneder lengre.

Publisert

Det forteller overlege Jan Oldenburg på Ahus. Han har vært nasjonal koordinator for Javelin Bladder 100-studien. Nå mener han at resultatene fra denne studien er så gode at avelumab (Bavencio) bør bli standardbehandling i Norge. Men da må først Beslutningsforum si ja.

I alt deltok 700 pasienter i denne internasjonale multisenterstudien der 350 pasienter fikk avelumab og Best Supportive Care (BSC). De 350 pasientene i kontrollarmen fikk kun BSC, som er antibiotika, næringsdrikker, smertelindring og palliativ strålebehandling.

En svært aggressiv kreftform

Urotelkreft blir mer krevende å behandle etter hvert som den utvikler seg og sprer seg gjennom blæreveggen. For pasienter som har fjernspredning ved diagnosetidspunktet er femårs overlevelsen på 5-8 prosent. - Behandlingen for denne pasientgruppen er livsforlengende. Gitt den dårlige prognosen for pasienter med avansert blærekreft der sykdommen utvikler seg etter førstelinje kjemoterapi er det et stort behov for nye behandlingsmuligheter som kan bedre totaloverlevelsen, sier Oldenburg.

Urotelkreft er den vanligste formen for blærekreft og utgjør minst 90 % av blærekrefttilfellene i vestlige land.

Lever 7 måneder lenger

- Når jeg sier at pasientene som fikk avelumab hadde 7 måneder økt overlevelse høres det kanskje beskjedent ut. Men vi må huske på at blærekreft med spredning er en sykdom som ikke kan kureres. Overlevelsen for de som fikk avelumab er dessuten 50 prosent bedre enn de som fikk standardbehandlingen (21,4 måneder vs. 14,3 måneder). Vi har også hatt pasienter som har fått komplett remisjon som betyr at man ikke lenger kan se kreften på røntgenbildene. Jeg har senest i dag hatt en pasient til kontroll som var med i studien som har fått komplett remisjon, forteller Oldenburg.

Timingen er viktig

- Javelin Bladder 100-studien gikk ut på å starte med immunterapien avelumab rett etter at pasientene hadde fått påvist respons på platinumbasert kjemoterapi. Vi ventet med andre ord ikke til kreften begynte å vokse igjen, men startet umiddelbart med immunterapi og det ga stor effekt, sier Oldenburg.

Han forteller at studien nådde både sitt primære endepunkt som var totaloverlevelse (OS), og sitt sekundære endepunkt som var progresjonsfri overlevelse (PFS).

- Median totaloverlevelse for pasientene som fikk avelumab og BSC var 21,4 måneder, mens for pasientene som bare fikk BSC var totaloverlevelsen 14,3 måneder, altså en gevinst på 7,1 måneder. Pasientene i placeboarmen fikk immunterapi når det ble påvist at kreften på nytt begynte å vokse - som for øvrig er standardbehandling i Norge. Studien viser betydningen av timingen for når pasientene får immunterapi, sier Oldenburg.

Median progresjonsfri overlevelse (PFS) var 3,7 måneder for Bavencio-armen og 2 måneder for de som bare fikk BSC. Bavencio var også godt tolerert og på linje med andre immunterapier.

- I Norge er kjemoterapi førstelinjebehandlingen for nydiagnostiserte pasienter med en avansert blærekreft. Men til tross for en høy initiell responserate er komplett remisjon sjeldent og de fleste pasientene vil oppleve tilbakefall slik at kreften starter å vokse igjen allerede etter bare 2-4 måneder etter behandlingsoppstart med kjemoterapi, sier Oldenburg.

- Immunterapi med PD-L1/PD-1 inhibitorer er standard 2-linjebehandling - også i Norge - for pasienter som får progresjon etter kjemoterapi, men bare om lag 25-55 prosent av pasientene får slik immunterapi. Og siden sykdommen er aggressiv oppnår bare et mindretall varig klinisk effekt, sier studiens hovedforfatter professor Thomas Powles. Han er direktør på Barts Cancer Centre i Storbritannia og ledet den internasjonale multisenterstudien.

En PD-L1 hemmer

Resultatene fra studien viser at immunsjekkpunkthemmeren avelumab har effekt på alle pasienter som var med i studien, både de med svulster som testet positivt for PD-L1, en biomarkør assosiert med god respons på immunterapi, og de som ikke testet positivt for denne biomarkøren.

Avelumab er altså en såkalt PD-L1 hemmer, og Oldenburg forteller at det er en stor diskusjon om PD-1 hemmere har tilsvarende god effekt.

PD-L1 er et protein som finnes på overflaten til noen kreftceller, og forhindrer at disse kreftcellene blir angrepet av kroppens immunforsvar. Terapier som er målrettet mot dette proteinet, eller dets motstykke PD-1, har blitt en ledende ny type kreftbehandling - og inkluderer immunterapiene Bavencio, MSDs Keytruda (pembrolizumab), Bristol Myers Squibbs Opdivo (nivolumab), Roche Tecentriq (atezolizumab) og AstraZeneca’s Imfinzi (durvalumab).

Blærekreft

Blærekreft er den hyppigste urologiske kreftformen etter prostatakreft, og den fjerde hyppigste kreftformen hos skandinaviske menn. Røyking er den viktigste risikofaktoren for blære- og urotelkreft. 1516 personer ble rammet at kreft i blæren i Norge i 2018.

For majoriteten av pasientene infiltrerer ikke tilstanden dypere vegglag av blæra og er en sykdom med gode muligheter for helbredelse og liten risiko for død. Lavgradig blærekreft er likevel en tilstand som kan gi stadig nye svulster og pasientene må derfor kontrolleres livet ut. Behandlingen av nye svulster og kontrollopplegget kan være en belastning for pasientene og krever mye ressurser i den urologiske spesialisthelsetjenesten. For en mindre andel av pasientene er svulstene høygradige og infiltrerer dypere enn slimhinnen og blærekreft er da en alvorlig sykdom som kan bety begrensede leveutsikter. Mange av disse pasientene gjennomgår en ressurskrevende radikalbehandling med konsekvenser for vannlatingsfunksjonen og livskvaliteten.

Kilde: Nasjonalt handlingsprogram med retningslinjer for diagnostikk, behandling og oppfølging av blære og urotelkreft

Powered by Labrador CMS